Blomstringstid
Novemberbarn 17, Yvonne Fjeld
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-35005-5
254 sider
Judianna tenkte på brannen der nede på Gudavangen. Det dukket opp noen ord hun husket fra Bibelen. Og ild skulle komme ned til jorden. Hun grøsset og klemte pikebarnet tettere inntil seg.
Drapet på Lea får store følger for Gudavangen gård, og for søskenparet Lukas og Judianna. Da lensmannen kommer til gården, er han snar til å peke ut drapsmannen - inntil en ny hendelse og et overraskende funn gjør at saken tar en ny vending.
Selv om rolige dager i lykke og harmoni er lunt og koselig å lese om, er det ingenting som får opp pulsen og spenningen så mye slik som når alvoret rammer og hemmeligheter blir avslørt. Et grufullt drap har nylig skjedd på Gudavangen gård, men hvem er den skyldige? Lea Gudavangen var avskydd og forhatt, og flere kan tenkes å stå bak - både når det kommer til motiv og anledning til å begå ugjerningen.
Ja, de på Gudavangen får nok å stri med i løpet av bok 17. Det grufulle drapet er langt fra det eneste som rammer gårdens folk, og en sak kan vise seg å ha flere sider eller brått ta en helt annen vending enn først antatt. Situasjonen på Gudavangen når et klimaks midtveis i boka, og det var umulig å ikke føle en strøm av tilfredsstillende skadefryd - men også oppriktig glede på vegne av flere av karakterene.
Flere handlingstråder og karakterer samles på et bestemt sted etter hvert og familiehemmelighetene fortsetter å komme fram i dagslyset. De har riktignok har blitt avslørt for oss lesere i forrige bok, og jeg skulle gjerne lest mer om følgene av dem også. Det er mange ulike følelser involvert, og selv om det har tatt lang tid er det godt å endelig nå enda et "lesemål". At det på samme tid oppstår enda mer krøll og forviklinger når det gjelder en langvarig konflikt som jeg nå hadde håpet ville løse seg nå, er derimot skuffende. Det blir likevel en småting sammenlignet med store deler av den øvrige handlingen, som ellers falt veldig godt i smak. Ikke hesblesende lesing, men med spenning, passende avslutninger og driv framover i flere partier av boka likevel. Og forhåpentligvis løser denne knuten seg raskt i neste bok, slik at irritasjonen ikke blir langvarig.
Opplysningen på siste side bringer tankene tilbake til en tidligere bok. Om dette stemmer er det en repetisjon på tidligere handling, men kanskje blir saken mer tilspisset nå og man kan se fram til en avslutning her også? Det er flere ting jeg venter utålmodig på å å få lese mer om eller få avklart, men det er forsåvidt bedre det enn å være lunken til fortsettelsen og tenke at det egentlig ikke gjør så mye om man får lest videre eller ikke. For lese videre, det må jeg!
Svak 5'er.
Karakter:
Lest:
8. juni 2011
Neste bok:
Profetien
Forrige bok:
I månesigdens tegn
