Bortført

Barn av stormen 22, Merete Lien

Damm, 2004
ISBN: 82-04-09084-6
250 sider

Agnete blir holdt tilbake på skipet når det seiler. Sammen med Sara føres hun til Risør. Der blir hun tvunget til å hjelpe en syk kvinne - en hun helst ikke ville komme for nær. Samtidig oppdager hun at det dreier seg om noe mye verre enn sykdom.
Nathanael og Marcus er redd hun har reist frivillig og prøver fortvilet å oppspore henne før Marcel aner uråd.
Marcel må følge sin mor til København, og alene tilbake på Jomfruland må Agnete hanskes med hans fravær og med sykdommen som rammer både Christophe og Synneva.

Øya ble raskt mindre for blikket hennes, var snart ikke mer enn en liten grå stripe. Måkene skrek over henne, fulgte skipet. Til Risør, hadde han sagt. Hun måtte få sendt bud hjem derfra. Måtte få tak i en eller annen hun kunne stole på. Marcel måtte få vite hvor hun var.

Jeg synes denne boka var ganske underholdende å lese. Selv om det ikke er den helt store spenningen eller dramatikken så er det koselig å lese om Agnetes liv, hvordan det går videre med henne og familien hennes. Dessuten er det mye forskjelig som skjer her, det er både triste, gledelige og spennende ting å lese om. En ting som er bra er at også flere nye ting skjer i boka, det gjør at serien ikke "stopper opp" og at iallefall min interesse for å følge den videre øker.

Jeg likte også slutten godt, den skaper forventninger fram mot neste bok og jeg gleder meg til å ta fatt på den. Det ser ut som om det kan bli enda mer spenning fremover!
Jeg gir en svak 5'er til denne boka.

Karakter:


Lest:
11. - 12. februar 2004

Neste bok:
Trygghetens pris

Forrige bok:
Under høstmånen