Bråvoksen
Tre søstre 39, Bente Pedersen
Schibsted, 2011
ISBN: 978-82-516-5917-8
252 sider
Marit trives godt med tilværelsen som jordmorstudent i Christiania. Så en dag banker en gammel kjenning på døra, og Marits liv blir brått snudd på hodet.
- Den lille bakerpiken står i veien for oss, Sophie, hvisket Peter inn i øret hennes. - Og jeg liker det ikke. Jeg liker ikke at noen kan skade deg, kjæreste ...
- Hva ville du gjøre? spurte Sophie.
- Jeg vil rydde henne av veien, svarte Peter uten å blunke.
I Målselv sliter Astrid i ekteskapet med Thomas, som er helt uinteressert i både henne og deres ufødte barn. Han viser heller ingen større interesse for Margit, som han også har gjort svanger. Men Margit har en helt spesiell plan for å sikre sitt barns framtid ...
Storsjarmøren og jentefuten Thomas har sørget for litt av en floke som involverer tre av dalens ungpiker, men selv sitter han nå kraftig i revesaksa - i et ikke akkurat ønsket ekteskap med Astrid Nilsdatter. Dette er situasjonen første kapittel i Bråvoksen åpner med.
Jeg synes det er koselig og givende å ennå følge Tre søstre trofast fra bok til bok. Karakterene er helstøpte, realistiske og levende, handlingstrådene er fortsatt greit interessante enten de spinnes omkring den eldre eller yngre garde, og jeg venter stadig spent på at ting som lurer under overflaten skal begynne å koke over eller gå inn på et nytt spor framover. Om det ikke er direkte fyrverkeri i hver bok så skjer det smått og stort, enten åpenlyst eller bak i kulissene likevel. Det finnes fortsatt et par uløste problemer og spesielle hendelser både på godt og vondt som jeg ser fram til å få lese om, og som gjør at ønsket om å følge Tre søstre videre ikke har forstummet. Jeg vil ikke gi slipp på dem riktig ennå. Det går kanskje ikke så raskt framover som jeg skulle ønske bestandig, men det kjære, mangfoldige persongalleriet og samspillet mellom karakterene, og de litt overraskende veiene handlingstrådene brått kan ta eller hvordan de så snedig blir knyttet sammen enkelte ganger, er underholdende nok for meg likevel.
I Bråvoksen innfris også et av mine nyeste ønsker, nemlig å få lese mer om Marit og hennes opphold i Christiania. Det hadde vært spennende med noen glimt fra Marits skolehverdag også, men kapitlene som er viet henne innfridde likevel. Her er det dramatikk, redsel og renkespill, og jordmor-biten får jeg forsåvidt godt nok dekket i en annen romanserie som jeg leser.
Bråvoksen inneholder også noen gullkantede, ømme øyeblikk. Det er godt å få noen fine, varme kapitler å drømme seg bort i, siden alle hjertesøstrene har opplevd mye motgang og sorg i livet sitt også.
Raskt utlest og avslappende tidtrøyte et par søvnløse nattetimer, og jeg håper vi får lese mer om mange av ungdommene i neste bok også.
Karakter:
Lest:
8. august 2011
Neste bok:
Slekters gang
Forrige bok:
Skårunger
