Brødrene Løvehjerte (Originaltittel: Bröderna Lejonhjärta) Astrid Lindgren |
Damm, 2002 | |
- Nå vil jeg fortelle om bror min, Jonatan Løvehjerte. Det er nesten som et eventyr, syns jeg, og litt som en spøkelseshistorie også. Og likevel er det sant alt sammen. Men det er det ingen andre enn Jonatan og jeg som vet.
Hva skjer når man dør? Finnes det noe etter døden? Astrid Lindgren har skrevet en varmhjertig, klok og vidunderlig barnebok, som er høyt elsket av både barn og voksne. En tidløs klassiker! Og da - da så jeg endelig Kirsebærdalen. Å, den dalen, den var hvit av kirsebærblomster overalt. Hvit og grønn var den av kirsebærblomster og grønt, grønt gress. Og gjennom alt det hvite og grønne rant elva som et bånd av sølv.
Vi får etter hvert følge begge Brødrene Løvehjerte i dette eventyrlandet. I Ryttergården bor de i et hvitt, gammelt hus innrammet av et steingjerde, med hestene Grim og Fjaler på stallen og kaniner i et bur på baksiden. Men i alle paradis finnes det en slange, og det viser seg snart at alt ikke er bare godt og fredelig i Nangijala heller... Jeg spurte Jonatan om han virkelig måtte gi seg ut på noe så farlig. Han kunne jo like gjerne sitte hjemme ved peisvarmen i Ryttergården og ha det bra. Men da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige. Brødrene Løvehjerte er fortsatt en kjær favoritt, den gleder meg like mye nå som voksen leser som den gjorde da jeg var barn. Den er så mye mer enn bare en barnebok, og tåler å leses om igjen og om igjen enten man er ung eller gammel, selv om den nok kan være hakket for skummel for de aller yngste. Jeg ser for meg at boka kan være en passende innfallsvinkel for å snakke med barn om døden, ved siden av å være en eventyrlig, spennende, trist og koselig historie. |
| |