Budbringeren
Sagaen om Sunniva 12, Liv Almendingen
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-33301-0
254 sider
Etter den stormfulle reisen over havet, kastes Anders på ny ut i en virvel av farefulle hendelser. Et hemmelig oppdrag setter ham i livsfare, og en ung pilegrim møter en blodig død. Langs veien til Oslo dukker det opp uhyggelige spor etter mannedauden - langt borte fra skomakergården, der julen og Ragnhilds festermål står for døren.
Anders bøyde nakken bakover. Skimtet han ikke et tårn der oppe? En vantro latter rant over leppene. Hadde ikke hesten stanset, ville han ha ridd rett i kirkeveggen! Han rev av seg votten og famlet seg frem til dørkarmen. Hvordan kunne kirketrappen være nedsnødd i julen? Skulle det ikke alt ha vært messe? Brått danset synet av knoklene i benken for øynene hans. "Tok sotten hele bygda?" hvisket han. "Har ingen vært her siden mannedauden?"
I Budbringeren trekkes det i flere av handlingstrådene og de veves så smått sammen, men de største godbitene ser ut til å bli spart til neste bok. Det er likevel ikke ensbetydende med at handlingen her er laber, for her kommer det endringer og nye komplikasjoner inn på banen. Verst rammes kanskje Sunniva og de andre hjemhørende i skomakergården...
Anders har fått et helt spesielt oppdrag, og kapitlene om ham skaper avbrekk fra den øvrige handlingen i Oslo. Mest forventningsfylt er likevel det faktum at han nå er på vei sørover, og tankene på hva som etter hvert kan skje når han kommer fram... Kapitlene fra Spania ble også et friskt innpust, i og med at de framsto mer spennende nå enn hva de har vært i de siste bøkene. Det er synd det ikke var flere av dem, men uvissheten blir hengene i lufta fram til neste bok og skaper dermed drivkraft videre. Det samme med den nye karakteren som skrives inn, og forholdes som bygges opp mellom ham og en annen, svært interessant karakter.
Budbringeren var en underholdende og god tidsreise tilbake til middelalderen igjen, med småspenning nok her og der til at boka ble utlest fortløpende i nattetimene. Og slutten er også nervepirrende lovende - for det kan vel ikke ende annet enn godt? Det må ende godt!
Karakter:
Lest:
29. - 30. desember 2010
Neste bok:
Veiene møtes
Forrige bok:
Sankt Antonius' ild
