Byttehandelen Rosehagen 22, Merete Lien		Cappelen Damm, 2009 ISBN: 978-82-02-30721-9 254 sider
Caroline er bortført, og Emily og Aksel tror hun er i Kragerø. Derfor reiser de hjem i all hast. Der blir de tvunget med på en kynisk byttehandel. Samtidig forberedes rettssaken som skal avgjøre Carolines skjebne. Emilys tyske venninne er Ivan Wilses viktigste våpen, men Gerhard er en slu og målbevisst motstander. Caroline fulgte ham lydig ut på kjøkkenet og satte seg i benken, der han hadde plassert en stor dukke med langt, mørkt hår. Tjenestepikene hadde fått sine instruksjoner. De skulle gjøre sitt ytterste for å få Caroline til å føle seg hjemme. "Dukken er en liten hjemkomstpresang til deg," smilte han. "Hun har samme vakre hårfarge som du har, ser du?" Caroline strøk så vidt over dukkens blanke lokker og nikket. Da jeg endelig fikk Byttehandelen i hendene hadde jeg mest lyst til å frese gjennom boka til jeg kom til det punktet der den endelige avgjørelsen falt, og jeg enten kunne puste lettet ut eller skjære tenner av fortvilelse. Men samtidig ville jeg drøye det litt også. Var det nå så sikkert at det ville få en lykkelig slutt, en udelt god en? Tittelen på boka gjorde også sitt til å fremme spekulasjoner, men mine mistanker holdt ikke stikk denne gangen. Noe som forsåvidt var greit. Gerhard har fremstått som en hard mann, usympatisk og skremmende i de siste bøkene, men her viser han igjen litt følelser. En nyansert karakter som fenget meg fra tidlig av, selv om utviklingen hans ikke har gått helt som håpet. Han har stelt til mye vondt og sørget for en god dose dramatikk i de siste bøkene, og selv om det har vart lenge nå så er Gerhard og hans planer og intrigespill langt fra oppbrukt. Til det er spenningen og usikkerheten som dette frembringer for høy, og det er umulig å ikke la seg engasjere. Handlingen har jo både skiftet kulisser og fokus etterhvert også, noe som har sørget for forandringer. Samtidig vokser håpet om at det kan komme en vakker dag der han virkelig får som fortjent... Et veldig greit mål å lese mot og glede seg til. Det meste med boka er likevel avslutningen i det siste kapitlet. For en eksplosjon av en slutt! Her skjer det to ting på én gang, vi får i både pose og sekk kan man si. Flott! Og endelig, endelig ser det ut til at sløret som har dekket Emilys barndom blir revet vekk, og dette må vel nesten garantere at store ting blir rullet opp i neste bok?		Karakter: Lest: 3. august 2009 Neste bok: Sløret revner Forrige bok: Tidevann Boka kan kjøpes her: