Dagen gryr

Trollruner 11, Margit Sandemo

Schibsted, 2007
ISBN: 978-82-516-2922-5
219 sider

Etter mange fredelige år tok de unge i Ilonas familie opp kampen mot Måneheksen for å bli kvitt henne én gang for alle. Det de ikke visste, var at hun hadde holdt seg i ro fordi hun ventet på dem.
Plutselig var alt snudd på hodet, og Måneheksen og søsteren hennes var blitt jegere. Tvillingene Griff og Skarv ble bortført, og de andre ante ikke hva de skulle gjøre...

Dette er siste bok i serien.

Spenning er det ganske lite av i denne boka. Man vet jo at det kommer til å ende godt, det gjør det jo alltid i Margit Sandemos univers. Og alle overlever såklart også. Ikke at jeg er spesielt morderisk av meg, men det hadde blitt litt mer troverdig om noen hadde strøket med. Tengel den Onde tok jo livet av et par i Isfolket iallefall, men her greier alle seg selv om de kjemper mot det som liksom skal være den store skrekken for familien.
En ting jeg kom til å tenke over er at skurkene i Margits univers for det meste er veldig like. Samme med Måneheksen, Silke og Ravheksen, dumme alle sammen. Egentlig hadde det vært mer spennende og overraskende om de hadde vunnet for en gangs skyld! Om en slik slutt hadde kommet, ville jeg ha sittet med bakoversveis i stolen og vært sjokkskadet i flere minutter. Men det hadde kanskje ikke blitt tatt nådig opp av andre lesere, hehe...

En annen ting som irriterte og ødelegger en del er at alt går så fort frem. Og at alle "de nye" plutselig skal bli forelsket i hverandre og danne par på 2-3 dager, mens de er midt i en viktig sluttkamp på liv og død. Det blir for teit og påtatt. Ting går for raskt uten at man greier å leve seg inn i det eller få noe spesielt forhold til det som skjer. Men nå er serien uansett over, og jeg må innrømme at jeg synes at de to siste bøkene tapte seg en del. Kvalitetsmessig har vel ikke serien akkurat vært noen ener.

Hvis Margit skal skrive noen nye serier (regner med at dama ikke gir seg enda) så håper jeg hun kommer opp med noe som litt mer originalt på enkelte områder neste gang. Og gjerne noe som er mer gjennomarbeidet og med personligheter som ikke er så typete og lite særpregede som her.

Karakter:


Lest:
8. desember 2007

Forrige bok:
Kom nærmere