De dødes tjern
André Bjerke
De norske bokklubbene, 2001
ISBN: 82-525-4175-5
172 sider
Det er ingen baksidetekst på denne utgaven, så jeg har hentet informasjon fra Haugenbok:
En ung mann har begått selvmord på en øde hytte ved et tjern langt inne i skogen. Noen venner av avdøde reiser til hytta for å finne ut hvorfor og hva som egentlig har skjedd. De opplever i løpet av noen hektiske høstdøgn den ene hendelsen mer gåtefull og mystisk enn den andre.
De dødes tjern ble kåret av VG til Norges beste kriminalroman gjennom tidene, og jeg må langt på vei si meg enig i det. Den er helt klart en av de beste kriminalromanene jeg har lest, ja kanskje den aller, aller beste!
André Bjerke har komponert et mesterlig kriminalmysterium med en isende, mørk og trykkende atmosfære. Man føler selv at man er deltagende, man blir med på turen opp til Daumannshytta og Blåtjern, og kjenner uhyggen bre seg og krype innunder huden etter hvert som det overnaturlige tilsynelatende trer inn i handlingen og dramatikken øker. Det blir noen nervepirrende døgn. Hva er drøm og hva er virkelighet? Var det et selvmord eller et mord? Ligger det virkelig noe i det gamle sagnet om Tore Gruvik som går igjen, om forbannelsen og dragsuget fra Blåtjern, eller finnes det en rasjonell forklaring likevel?
Sagnet sier at det hviler en forbannelse over hytta efter Gruviks død. Alle som oppholder seg innenfor husets fire vegger blir offer for denne forbannelsen. De blir besatt av Gruviks onde ånd - han kommer til dem om natten - innenfra - som et forferdelig sug i sjelen; han trekker dem til seg, fyller dem med sin egen forbannelse, sin egen sinnssykdom; han suger alle med seg ned i tjernet.
- Nei, hold opp med denne fryktelige historien, ropte Liljan og stakk pekefingrene i ørene. - Nå vil jeg ikke høre mer -.
- Men jeg vil fortelle, sa Gran leende. - Alle som overnatter i hytta blir med andre ord besatt av en slags selvmordsmani. Efter noen få døgn blir de av en ukjent og uhåndgripelig makt tvunget til å drukne seg i Blåtjernet.
Her er det mystikk og mørke gjerninger, men også overraskelser og vittigheter ledsaget av språklig treffsikkerhet og eleganse. Alle referansene til andre forfattere, litterære verk og karakterer, er også fornøyelige detaljer for bokelskere. Og det intrikate mysteriet oppklares ikke på en "ordinær" måte av en helt "ordinær" detektiv, nei, denne gangen er det psykoanalytikeren Kai Bugge som sørger for å samle alle trådene og gi svar. Det må vel kunne sies å være en spesiell og interessant vri, og André Bjerke innehar æren av å være den første i Norge til å bruke psykoanalysen for å komme til bunns i et kriminalmysterium.
Den første gangen jeg leste boka hadde jeg ikke sjans til å tenke meg til hvordan det hele hang sammen, mye på grunn av at psykoanalysen var fremmed grunn for meg, men det forhindrer likevel ikke at slutten og oppklaringen var spennende og dramatisk, og at boka satt som et blinkskudd. Fortsatt kan jeg kjenne grøss av kulde nedover ryggen, se gåsehuden komme fram på armene og vri meg i irritasjon over den fordømte kråka, som jeg hater og elsker og må være den ekleste fuglen jeg så langt har støtt på i litterær sammenheng.
Gjør deg klar for en god leseropplevelse, kryp ned i godstolen med litt varm drikke ved siden av (aller helst en hustrig, mørk høstnatt), og bli med en tur til Daumannshytta og tjernet uten bunn. Hør den stygge kråkas hånlige skrik i ørene, krum tærne av grøssende velvære og la deg forføre av De dødes tjern!
Karakter:
Lest:
26. april 2004
2. - 7. desember 2006
27. - 28. april 2011
Les også:
Døde menn går i land - Skjult mønster
