De fredløse
Sønnavind 38, Frid Ingulstad
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-33203-7
254 sider
Elise engasjerer seg sterkt i det som skjer med taterne etter at løsgjengerloven trer i kraft, og kan ikke la være å skrive en historie om dem. Det får katastrofale følger.
Hilda begynner å finne seg til rette som enslig. En kveld hun lar Anders passe Gabriel mens hun går et ærend, banker en uventet gjest på døren.
Veien hjem blir lengre og tyngre enn Kristian hadde kunnet drømme om, og når de hjemme får nyss om at han ikke er i Amerika, begynner de å engste seg for hvor det kan ha blitt av ham.
Abram snudde seg mot Elise da hun sa navnet hans, og fikk et fiendtlig uttrykk i de mørke øynene.
"Å vi'rru meg meg?"
"Jeg er kommet for å spørre seg om du skulle ha sett noe til broren min på den anstalten på Jæren."
Øynene hans smalnet mistenksomt. "Åssen det?"
"Jeg lurer bare på om en av de to sjømennene du snakket om, kunne være ham."
Det var lenge siden siste Sønnavind-bok nå, men det bød ikke på problemer å komme "rett inn i" handlingen igjen da bok nummer 38 ble plukket opp. Forhåpentligvis får jeg tatt igjen de 5-6 bøkene som jeg har liggende på vent, slik at jeg snart er à jour med serien igjen.
I De fredløse blir løsgjengerloven et tema som påvirker både Kristian og Elise. Det vi får vite om denne loven og dens praksis er opprørende og uforståelig for oss moderne lesere i 2011, men også lærerikt og engasjerende stoff. Det er ikke noe å være stolt over akkurat, men det er en del av vår historie som ikke må forbigås i stillhet. Her får man igjen nyttig informasjon og lærdom sammen med underholdningen, noe som må kunne sies å være forfatterens "varemerke".
Det er mye som skjer både her hjemme på bjerget og ute i verden på denne tiden, og Frid er flink til å få med dette i bøkene. Enten at det blir en viktig del av handlingen, eller at det kommer opp i samtaler og lignende mellom karakterene. Noen ganger føles det for deklamerende, som f.eks. når Elise og Johan forteller hverandre om en avisartikkel de begge har lest tidligere, og ramser opp detaljert informasjon til hverandre i flere avsnitt. Da faller det seg mer naturlig når slike nyheter nevnes mer i forbifarten.
Selve handlingen er vel egentlig ikke så ny. Kristian har også tidligere vært på vandring med et barn, og Elises hverdag som forfatter har vart en stund nå. Men det skjer da litt likevel underveis, og boka overrasket meg med å bli mer spennende enn hva jeg antok på forhånd. Persongalleriet utvides så smått og man får også lese om et nytt geografisk område.
En annen gledelig overraskelse var punktumet som endelig settes. Det går en nemesis gjennom livet sies det, og denne gangen er skjebnen på Elises side. Endelig! Nesten 10 år og over 30 bøker har vært mer enn nok, og det skal bli godt å nå få fred fra akkurat dette, og heller få inn noe annet enn repetisjoner på gammelt nag og fiendskap.
Avslutningen denne gangen ser også ut til å kunne åpne opp for noe nytt i Elises liv, enten det nå blir i form av noen utfordringer før alt ordner seg eller om det varsles en litt annen retning...?
Karakter:
Lest:
2. april 2011
Neste bok:
Forbuden frukt
Forrige bok:
Forfulgt
