Den blå timen
Livsarven 19, Ann-Christin Gjersøe
Damm, 2009
ISBN: 978-82-02-29997-2
254 sider
Da bjørnen angriper Erik, er Abelone snarrådig og løper etter riflen. Bare hun rekker å skyte udyret før den slår ihjel mannen hennes!
Ellen opplever flere mystiske hendelser i det nye huset, og hun blir redd for å være alene. Ulrik viser forståelse, men etter hvert tar tålmodigheten hans slutt ...
Blanche gjør et uventet funn i farens gamle kontorhylle - en bok full av hemmeligheter. For sent oppdager hun at det er et farlig materiale hun har arvet.
"Du skal vite at vi kjenner til hvordan Deres ektemann døde."
Det var som hjertet hennes sluttet å slå, som om hun sluttet å puste. Oskar? Hva visste de om Oskar? Blanche kjente det suse for ørene.
"Deres far bekjente sine synder til Stormesteren," forklarte mannen i den blå kappen, før han holdt opp en rull med trehåndtak. "Alt blir skrevet ned, fru Bjerkely."
Skal jeg oppsummere bok 19 med noen få stikkord, så tror jeg det må være uventet spenning, sorg og hemmeligheter. Jeg hadde sett for meg at det ville bli dramatikk med tanke på den situasjonen som forrige bok sluttet midt oppi, men jeg hadde aldri sett for meg den uventede utviklingen som kom her. Nettopp derfor grep boka meg veldig godt, og uvissheten før avklaringen, følelsene og innlevelsen var det ingenting å si på. Jeg kunne skrevet mye mer, men skal ikke ødelegge for de som ikke har lest den enda.
Samtidig skjer det også noe helt nytt i Ellen og Blanches liv så ting står ikke stille der heller. Jeg liker å lese om mystikk, overnaturlige hendelser og opplevelser, og jeg blir veldig nysgjerrig på hva som vil skje med Ellen og hvordan hun skal løse dette.
Også i slutten av boka dukker det opp hint om gamle hemmeligheter fra fortiden, som kan bli skjebnesvangre om de blir avslørt.. Det er ikke mye vi får vite, men dette krydrer den øvrige handlingen, og jeg er sikker på at det vil bli like spennende å nøste opp disse trådene også slik som tidligere mysterier og påfølgende avsløringer har vært i serien.
Innimellom er det noen ufullstendige setninger litt her og der i boka. Jeg har merket det i tidligere bøker også, men la mer merke til det i denne boka, og jeg har ikke kommentert det tidligere heller som jeg kan huske. Uansett synes jeg ikke det gjør noe, språket flyter fint likevel og det er ikke noe jeg tenker på bevisst mens jeg leser - jeg er alt for oppslukt av handlingen til dét!
Den blå timen gjør sitt til at Livsarven fortsatt troner øverst på toppen som en av mine favorittserier.
Karakter:
Lest:
16. april 2009
Neste bok:
Himmelbruden
Forrige bok:
Solrenning
