Den evige jøde
Bergljot Hobæk Haff
Gyldendal, 2002
ISBN: 82-05-30330-4
233 sider
"En liten stund står hun og ser seg engstelig om i rommet, til hun har forvisset seg om at hun er helt alene. Så gjør hun det samme som hun har gjort hver eneste søndag siden hun fikk tegnet på at kroppen hennes var en kvinnekropp. Hun løser av seg klærne stykke for stykke og lar dem falle, til hun står naken og ren foran det store speilet. For å være sikker på det hun ser, løfter hun hendene og stryker seg varsomt over det stedet der hennes kvinnelighet kommer klarest til syne. Så hvisker hun Juana med lav, syngende stemme og gjentar navnet om og om igjen uten å la en bokstav forsvinne for hver gang:
- Juana, Juana, Juana, Juana, Juanaaaaa ..."
Hvem er Juana? Bare i det skjulte kan hun være den hun egentlig er: datter av glassmakeren, boktrykkeren og legen Isak Juan da Costa. Det er 1500-tallets Europa, nye tanker står mot gammel tro, autoritetene utfordres. Isak er en av dem som tør å sette spørsmålstegn ved de vedtatte sannheter. Men 1500-tallet er også inkvisisjonens tid, og veien fra den frie tanke til anklager om kjetteri er kort. Landflyktighet blir Isaks skjebne.
Han lever et dramatisk og omskiftelig liv med vekslende identiteter og stadige oppbrudd, og han bringer med seg skrifter som kan sette hans liv i fare. Til slutt søker han et fristed for seg og datteren i Amsterdam. Under navnet Johannes Cartophilus får han arbeid på et glassverk, hun må leve forkledd som unggutten Juan. Men hvor lenge kan Juana skjule at hun er i ferd med å bli kvinne? Hvordan unngå at katastrofen rammer både henne og faren? Og hva har skjebnen i vente for henne?
Legen Isak Juan da Costa og datteren Juana lever under falske navn og reiser rundt i Europa på begynnelsen av 1500-tallet, før de endelig slår seg ned i Amsterdam. Som jøder er de utsatt for forfølgelse og forskjellsbehandling, og det er derfor nødvendig for dem å skjule sin sanne identitet. Datteren Juana er dessuten forkledd som gutt, noe som byr på problemer når ungjenta begynner å utvikle seg til kvinne... Og hvem er hun egentlig, denne jenta som utgir seg for å være gutten Juan?
Jeg husker hvordan jeg gråt og ba for meg, før jeg til slutt føyde meg etter fars vilje og tok på meg den drakten han hadde med til meg. Men da jeg først hadde gitt meg over, kunne forvandlingen ikke skje raskt nok. Jeg vrengte Juana av meg som et gammelt og utslitt klesplagg, trampet på henne med mine nye sko og kastet kysen fra meg langt bor i en mørk krok. [...] Jeg visste det ikke da hvor snart jeg skulle ta Juan til meg og gjøre meg fortrolig med ham som mitt andre jeg. Lenge før vi nådde Brabant hadde jeg gjort dobbeltheten til mitt sanne vesen, den listet seg inn på meg som en usynlig venn og fulgte meg skritt for skritt inn på de nederlandske slettene.
Det tok tid før interessen virkelig våknet da boka først ble påbegynt. Det er lett å følge handlingsforløpet, språket er sikkert og velformulert. Men større nærhet til Juana savnes! Hun forble dunkel for meg og jeg kom ikke så nært innpå henne som ønsket, og det var først i slutten av boka historien begynte å engasjere meg og skjebnen hennes føltes viktig. Før den tid ble boka lagt bort flere ganger og bortprioritert til fordel for annet lesestoff, og det hører med til sjeldenhetene at jeg bruker en hel uke på å få lest ferdig en bok. Den manglet rett og slett tiltrekningskraft på meg.
Temaet med identitet, overtro og religionskonflikter under inkvisisjonen på 1500-tallet er derimot svært interessant, og forfatteren har gjort en god jobb med å formidle det historiske bakteppet rundt faren og datteren ved siden av å fortelle jødenes historie og tradisjoner.
De siste sidene var derimot riktig gode, de beste i hele romanen. Enn om alle de andre forutgående sidene kunne ha gjort like stort inntrykk også? Her snus alt på hodet, og de avsluttende avsnittene er både triste og tankevekkende, men også resignerte. De etterlot ikke så mye håp, men glemmes ikke heller.
Jeg ville gjerne like boka bedre, men mitt første møte med Bergljot Hobæk Haffs forfatterskap ble ikke helt som håpet. Frister det til mer? Mjaa, jeg har jo hørt mye skryt av andre bøker av henne, men kanskje ikke med det aller første?
Karakter:
Lest:
21. - 28. september 2010
