Den gudommelege komedie
Dante Alighieri
Gyldendal, 2005
ISBN: 82-05-27839-3
674 sider
Dante Alighieri blei født i Firenze i 1265 og døydde i Ravenna i 1321. Dante skreiv fleire bøker, både på latin og italiensk. Men mest kjend er han blitt for sitt mektige diktverk Den gudommelege komedie, som han fullførde omkring 1320. Slike visjonsdikt var vanlege i den katolske mellomalderen, men Dantes verk er det mest reflekterte, storslåtte og navngjetne av dei alle.
Diktaren ser for seg at han i påskehøgtida år 1300 reiser sammen med Vergil gjennom Helvete (inferno), så vidare gjennom Skiringsheimen (Purgatorio). På toppen av Skiringsheimen ligg Det jordiske Paradiset. Her blir Vergil avløyst av den skjønne Beatrice, og ho fører diktaren Dante gjennom Paradiset (Paradiso) til visjonen av Gud.
Vi hadde utvalgte deler av dette verket på pensum, og selv om jeg ikke har lest hele boka så skriver jeg en kort anmeldelse av den likevel. Blir det noen forandringer den dagen jeg leser den fra perm til perm, komme jeg også til å skrive om anmeldelsen.
Dantes Den gudommelige komedie har jeg hørt mye om, men aldri lest noe av før jeg strengt tatt måtte. Det er jo et stort verk, og jeg var spent på å se hvordan min opplevelse av det ville være.
Dante beskriver reisen gjennom Helvete, Skiringsheimen og opp til Paradiset, og her er det mange detaljer og ikke minst navngitte personer å holde styr på. Heldigvis så har oversetteren lagt til fotnoter på hver side, med forklaringer på de fleste navn, uttrykk og ellers annet som den "vanlige" leser ikke nødvendigvis kjenner til. Det hjalp en del på lesingen og forståelsen. Oversettelsen er på nynorsk, og som oversetteren selv skriver i forordet har han lagt større vekt på å oversette Dante ord for ord enn nødvendigvis å få det mest mulig poetisk eller å sikre flyten. Dette trekker litt ned synes jeg, spesielt fordi det også brukes en del ord og uttrykk her som ikke er så kjente.
Jeg synes de utdragene jeg leste var interessant, spesielt i starten av boka. Etterhvert gikk fokuset mer og mer over på religion og frelse og tilgivelse, og det gav meg litt mindre utbytte må jeg ærlig talt innrømme. Dette er nok heller ikke en bok jeg kommer til å sette meg ned og lese igjen med det første, og det må nok det tunge og uvante språket ta en del av skylden for. Likevel synes jeg det er godt å endelig ha fått en smakebit av denne klassikeren, og det er jo store muligheter for at min mening kan endre seg den dagen jeg leser hele boka og ikke bare deler av den. Det er jo egentlig litt urettferdig gjort å dømme den ut i fra de, men det ble nå sånn denne gangen.
Karakter:
Lest:
30. september 2008
