Den hvite pesten Thea 25, Trine Angelsen |
Schibsted, 2009 | |
Da Thea rydder i kottet på loftet, finner hun et fotografi av en liten pike hun har sett før … Da siste esken var innenfor døren, falt blikket på en pappbit som lå på gulvet. Det sto et navn på den. Anna, aaret 1900. Siri har sluppet ut av fengselet, men gjensynet med hjembygda blir ikke særlig hjertelig ...
Vi får lese litt om Jetta og hennes arbeid med skrivingen, Theas innblanding i et trekantdrama, Tobines arbeid på tuberkulosehjemmet og Siris tilbakekomst i bygda. Sistnevnte er nok det som er mest spennende, selv om det ikke skjer så mye stort. Resten av handlingen er lettlest, men ikke noe som interesserer så veldig. Litt mer dramatikk hadde gjort seg, for at jeg skal engasjere meg enda mer. Det er som sagt helt grei lesing, men ikke den boka som har gitt mest når det gjelder underholdning og leselyst. Også mer fortgang i noen saker hadde vært fint, det er jo flere ting som har blitt trukket ut over flere bøker nå, uten at det har skjedd noe avgjørende. Og da kommer utålmodigheten litt til syne. |
| |