Den kappekledde
Fossefall 1, Jorunn Johansen
Cappelen Damm 2009
ISBN: 978-82-02-30009-8
254 sider
Vi er på Finnskogen i 1865. Amalie er åtte år, og er vitne til at en kappekledd mann kaster en ung kvinne i fossen. Minnene om dette forfølger henne i årevis. Hvem var den unge kvinnen? Hvorfor ble hun drept? Og er drapsmannen fortsatt i området?
Som ungjente forelsker Amalie seg i skogfinnen Mitti. Hun gleder seg til de hemmelige møtene med ham, men er redd for hva foreldrene vil si når de får vite at hun er kjæreste med en finnegutt.
"Mor, vær så snill," ba Amalie. "Hva slags planer har du og far lagt for meg?" Hun kjente at det knøt seg i magen. De hadde vel ikke bestemt at hun skulle gifte seg? Tanken lammet henne. Det kunne ikke være riktig. Det var bare én hun ville ha, og det var Mitti.
Moren holdt blikket hennes fast. "Du er ung, du vil glemme ham fort. Snart skal du gifte deg med en rik og staut mann. Det vil være det beste for deg."
I Fossefall finner handlingen sted på Finnskogen, og jeg synes det er spennende med en serie herfra. Finnskogen har jo vært nevnt i andre serier også som bl.a. Flammedans og Amulettens kraft, men dette er den første serien som tar utgangspunkt der.
Første bok i en ny serie er jo alltid veldig viktig. Personene skal presenteres, intriger skapes, mysterier og gåter skal pirre nysgjerrigheten og vi lesere skal sitte såpass godt på kroken at vi henger med til neste bok også. Disse kriteriene oppfyller Den kappekledde godt, jeg er i alle fall overbevist etter at boka er ferdiglest. Da jeg først så på baksideteksten fikk jeg med en gang assosiasjoner til den tradisjonelle trekanten med rik jente elsker fattig gutt, men blir tvangsgiftet med en mann hun avskyr. Uten å røpe noe mer skal jeg bare si at jeg heldigvis ikke fikk rett i alle mine antagelser og gjetninger, noe som var veldig positivt. Den lille usikkerheten som hele tiden finnes gjør det bare mer spennende, og det er godt at man ikke finner akkurat den samme historien som har blitt fortalt så mange ganger før i slike bøker.
Jeg synes også skildringene av naturen og omgivelsene, følelser og reaksjoner osv. er gode, jeg hadde ingen problemer med å leve meg inn i handlingen mens jeg leste. Hemmeligheten om hvem den kappekledde er og hva som egentlig skjedde fungerer også godt når det gjelder å skape spenning og interesse for handlingen, sammen med andre elementer som dukker opp utover i boka. Jeg håper neste bok fortsetter i samme stil, og jeg er spent på fortsettelsen.
Karakter:
Lest:
9. februar 2009
Neste bok:
Mellom to menn
