Den onde viljen
Karin Fossum
Cappelen Damm, 2008
ISBN: 978-82-02-28854-9
192 sider
Siden barndommen har de tre vært gode venner. Den vellykkede og sjarmerende Axel Friman er den naturlige lederen; den rufsete Philip Reilly er filosofen blant dem med sine evinnelige sitater fra Koranen, mens lille, spinkle Jon Moreno bare er forsiktig og plaget av dårlige nerver.
Under en hyttetur drukner Jon etter å ha falt ut av båten. Er det et hendelig uhell eller ligger det noe annet bak? Like etter finner noen liket av en annen ung gutt, også denne gangen i et vann. Har gutten druknet eller er han offer for en forbrytelse? Sejer og Skarre har lite å gå etter, ungdomsmiljøet på stedet virker ikke avskrekkende, og hvorfor skulle noen ønske livet av to så unnselige menn? De to sørgende mødrene finner hverandre og sammen finner de en tråd som skal få det hele til å rakne.
Den onde viljen er Karin Fossums niende roman om førstebetjent Konrad Sejer.
Den onde viljen er dessverre helt klart den minst engasjerende og minst spennende boka jeg har lest av Fossum. Den ble raskt utlest ettersom sideantallet ikke er spesielt høyt, men tidvis grenset den også til å være kjedelig. Saken greier aldri å interessere meg noe over middels, selv om personskildringene er treffsikre og de psykologiske aspektene som vanlig er troverdige og velskrevne.
Hvor sterkt kan et vennskap være når det kommer til å beskytte hverandre, holde sammen og fortie skyld? Skyldfølelse, anger og fortvilelse - eller mangel på dette - er noe av drivkraften i romanen. Hvordan en gjerning kan påvirke ulike mennesker på ulike måter. Hvor forskjellige vi er når det kommer til kvaler, samvittighet og skam, og om vi har et ønske om å tilstå og dermed ta straffen for det vi har gjort, eller istedet prøve å redde vårt eget skinn for enhver pris. Og hvordan enkelte mennesker kan dominere, overtale og påvirke andre... Hvor godt kjenner man egentlig vennene sine?
Frykten kom listende innå ham, og det var jo dumt, de var vennene hans, ikke fiendene, han småskjente på seg selv; sitte sånn og engste seg som en unge, at det gikk an. Ta deg sammen, Jon Moreno.
Men han greide ikke å ta seg sammen.
Realistisk og tankevekkende er den, akkurat som de andre bøkene hennes som jeg tidligere har lest. Det skal den ha. Når det kommer til refleksjon og ettertanke gir Fossums krimbøker ofte litt ekstra sammenlignet med andre i sjangeren. Men det holder ikke i lengden. Plottet blir for enkelt og til tider forutsigbart, og det skorter på spenningen og intensiteten denne gangen også, i alle fall for denne leseren.
Raskt lest, raskt omtalt, og mest sannsyligvis raskt glemt til fordel for andre favoritter i forfatterskapet hennes. Svak 3'er.
Karakter:
Lest:
22. august 2011
Les også:
Se deg ikke tilbake
Svarte sekunder
Natt til fjerde november
Drapet på Harriet Krohn
Elskede Poona
Jonas Eckel
Brudd
Den som elsker noe annet
Varsleren
Jeg kan se i mørket
