Den siste viking Johan Bojer		Gyldendal, 2001 ISBN: 82-05-27741-9 204 sider
Romanen, som kom ut i 1921, gir en mangfoldig skildring av et kystmiljø, hvor folket er avhengig av lofotfiske for å få livberge seg. Kristaver Myran er en av de sentrale skikkelsene. Han går til anskaffelse av båten "Kobben", til tross for at fartøyet har kantret flere ganger. På båten mønstrer et fattig, men livfullt mannskap, blant andre Jacob han Pinade med litlfoten. Den siste viking beretter om mismot over dårlig fiske og fattigdom så vel som glede over storfangst og pustepauser i hverdagen. En frodig folkelivsskildring som bygger på blant annet det historiske slaget i Trollfjorden i 1890. Den siste viking er ei bok jeg har hatt lenge i bokhylla, men den har stått lenge på vent pga av at det alltid har vært andre bøker jeg heller har lest istedet for den. Nå i det siste har jeg hatt god tid til å lese, og derfor tok jeg endelig fatt på den. Jeg brukte lang tid på å lese den ut, tok noen sider nå og da når jeg hadde lyst til det, og leste en annen bok innimellom. Da jeg leste boka syns jeg ikke at jeg kom så nært innpå personene som jeg skulle ha ønsket. Kanskje en av grunnene var at jeg brukte over en måned på å lese den ut. Samtidig så synes jeg det var veldig spennende å lese en realistisk og virkelighetsnær skildring om hvordan livet var for Lofotfarerne før i tiden, blodslitet, håpet om at fisket ville slå til, ulykker, velstand, slåssing, drikking, kameratskap og død. En av tingene jeg synes var et pluss med boka var den livlige figuren Jakob Pinade med litlfoten, som gjorde at jeg trakk på smilebåndet flere ganger. Jeg kommer nok til å lese Den siste viking flere ganger, men ikke med det første. En annen ting med boka som er litt artig er at Åfjordsbåter blir nevnt, siden jeg selv kommer selv fra Åfjord!		Karakter: Lest: 23. februar - 29.mars 2007 Boka kan kjøpes her: (Annen utgave)