Den som elsker noe annet Karin Fossum |
Cappelen, 2007 | |
Ingen så at han gikk gjennom skogen, ingen så hva han bar på. En beskjeden vekt for en voksen mann, men den voldte ham et visst besvær likevel, gangen var ustø og famlende. Av og til stanset han og hev etter pusten, da kom det også noen lyder fra ham som lignet klynking. Så gikk han videre igjen så fort som det var mulig. Som en olding gikk han under trærne, tynget av alle ting, tynget av gru og gråt. Et nesten nakent guttelik blir funnet av et ektepar på søndagstur. Det blir fort klart at det dreier seg om seksuelt misbruk. Sejer og Skarre gjør sine undersøkelser i det lokale pedofile miljøet, men uten resultat. Så forsvinner nok en gutt, den kraftig overvektige Edwin, men denne gangen finner de ikke noe lik. Edwin er som sunket i jorda.
Den som elsker noe annet er 8. bok om den sindige og sympatiske Konrad Sejer, flankert av sin trofaste makker Skarre. Det går lang tid mellom hver gang jeg leser bøkene om denne etterforskeren - og jeg har nok ikke lest alle heller når jeg tenker etter - men Sejer er en jeg virkelig har sansen for. Og selv om jeg ikke husker fra gang til gang hvor jeg forlot Sejer og akkurat hva som har skjedd i hans personlige liv fra bok til bok, så gjør det ikke så mye. Bøkene kan leses frittstående likevel, og kriminalsaken er jo uansett splitter ny fra gang til gang. I denne boka er også Sejers privatliv skjøvet helt i bakgrunnen, til fordel for etterforskningen og refleksjonene som dukker opp. - Legningen i seg selv er jo én ting, men å leve den ut er forkastelig. Jeg tipper at mørketallene er store, det er sikkert tungt. Å måtte skjule seg hele tiden, aldri kunne være seg selv.
Den som elsker noe annet var mer tematisk og psykologisk interessant, enn å være intens og spenningsdrevet fram mot oppklaringen. Mye av bakgrunnen og hvem som står bak vet vi allerede, ut i fra innblikkene vi får fra gjerningsmannens eget hode. Den er likevel er velskrevet og innsiktsfull, og holder likevel et fast tak i leseren. Man får presentert tanker og reaksjoner fra både etterforskerparet Sejer og Skarre, guttenes mødre, vitner og den nevnte gjerningmannen. Vinklingen fra flere sider, spesielt de to tankerekkene fra mødrene et stykke ut i boka, gjør historien enda mer gripende.
Løsningen på de to kriminalsakene er kort sagt slik som man allerede nesten vet - og samtidig ikke. Boka får et enda mer tragisk skjær ved dette siste trekket. |
| |