Ny krim fra forfatteren av Det tredje tegnet, oversatt til over 30 språk.
Like ved et nytt spa-hotell på idylliske Snæfellsnes i Island skjer et uhyggelig og blodig mord, og de ansatte føler seg utrygge fordi de stadig hører merkelige lyder. De mener noen går igjen på stedet.
Den driftige advokaten Thóra Gudmundsdóttir blir engasjert for å bistå hotelleieren i å heve kjøpet, siden han mener å ha kjøpt hotellet under falske forutsetninger. I arbeidet sitt blir Thóra også involvert i mordetterforskningen og leter etter svar på hvordan hendelser i fortiden og et mord på en ung kvinne anno 2006 kan ha noe med hverandre å gjøre. Det dukker opp dystre hemmeligheter, og i tåken lurer fortellinger om sjeler som ikke finner hvile.
Om det står noe om Island i baksideteksten på en bok, så blir jeg interessert. Sper man så på med ingredienser som hvileløse sjeler, dramatiske mord og hendelser i fortiden, så er jeg nesten garantert solgt. Den som graver en grav har jeg ønsket å lese lenge, men fikk ikke sjansen før jeg fikk låne den av en venninne - rett før en helg som skulle brukes til oppgaveskriving. Heldigvis ble det ikke bare krimlesing men mye jobbing også, og boka fungerte bra som gulerot og belønning innimellom skoleoppgavene. Vinn-vinn-situasjon!
Den som graver en grav åpner med en situasjon som vekker både medfølelse og nysgjerrighet, og denne hendelsen ligger i bakgrunnen av boka helt til siste side. Men her er det flere ting som skjer på én gang! For ved siden av fortidens skjulte hendelser dukker det opp lik i nåtiden, og overtro om utburder og spebarnsgråt blir mer aktuelt og virkelig enn flere skulle ønske. Handlingen er sammensatt og byr på flere ting som kan vekke interesse hos leseren og holde på den frem til mål. Fascinerende omgivelser og litt grøss og uhygge appellerer også!
På veien mot oppklaringen av de to drapene hadde jeg en mistanke til hvem det kunne være som sto bak ut i fra en spesiell opplysning som dukker opp, og dette viste seg å stemme. Siden boka inneholder flere spenningselementer så ødela ikke min gjetning noe, og jeg hadde heller ikke peiling på motivet før sannhetens time var inne.
Selv om boka er 400 sider lang ble den ikke for langtekkelig eller for komplisert, men en litt tydeligere rød tråd og oppstramming hadde ikke vært negativt det heller. Alt i alt sitter jeg uansett igjen som en passelig fornøyd leser.
| |

Karakter:

Lest:
17. - 18. oktober 2009
Les også:
Det tredje tegnet
Aske
|