Den sorte hånd
Sønnavind 34, Frid Ingulstad
Cappelen Damm, 2009
ISBN: 978-82-02-30323-5
254 sider
Peder trives godt på Ringstad gård, og opplever sin aller første forelskelse. Han gjør alt for å få et glimt av piken, men sjenert som han er, går ting helt galt for ham.
Elise blir invitert i teselskap, og treffer et menneske hun ikke har mye respekt for. Dagen ender katastrofalt for henne.
Endelig kommer det livstegn fra Kristian. Han har ikke hatt det lett etter at han ble kastet på dør av Eleonores far. Elise tar med brevet til tante Ulrikke og onkel Kristian. Hun går innom Hilda, og blir sjokkert over hvordan det står til der i huset. På veien hjem treffer hun Lort-Anders, som opptrer truende.
"Jaså, du Elise, så du trudde'ru sku' lure ræ unna? Hæ? Dette har jeg venta på, skjønner'u. Heilt sia du sladra til pol'ti og jeg havna i kasjotten."
Lort-Anders grep fatt i henne, og la den skitne neven sin rundt halsen hennes. Hun forsøkte å vri seg unna, men det var nytteløst. Hun forsto at hun ikke hadde en sjanse.
I Den sorte hånd går også tiden mye raskere enn i tidligere bøker. Nesten to år passerer på de 254 sidene, og de månedene bringer med seg både sorger og gleder, frykt og forandringer - både på det personlige plan og ellers ute i verden nå som krigen står for døren. Jeg setter også veldig pris på at de eldste barna nå har blitt voksne og oppfører seg deretter. Spesielt merkes dette godt når vi nå får lese mer om Peder på Ringstad, og hans første, usikre forelskelse i en ung jente. En flott avveksling fra tidligere handling og etterlengtet utvikling av karakteren, som tilfører noe nytt til den gamle naiviteten og de morsomme bemerkningene som har kjennetegnet han i alle bøkene frem til nå. Årene har jo gått, så det ville jo vært merkelig om han fortsatt skulle ha vært like barnslig.
At Kristians liv har tatt en helt ny vending er også spennende, siden vi får noen små glimt av et helt annet og mer eksotisk liv gjennom hans øyne. Det kan ikke sammenlignes med arbeiderlivet hjemme i Norge, og hans opplevelser håper jeg vi får lese mer om senere også. Men det regner jeg nesten med, siden de nok vil bli knyttet opp til krigen slik som vi har fått flere hint om både i denne boka og den forrige. Jeg har i alle fall mange forhåpninger til akkurat denne biten, men uansett tror jeg nok at jeg kommer til å bli fornøyd med den videre handlingen. Her kan det jo komme mye dramatikk etterhvert i alle fall!
Den sorte hånd har også en ganske spennende avslutning, selv om baksideteksten røper det meste av den. Likevel skjer det et uventet trekk på siste side som ser fryktelig alvorlig ut der boka avsluttes, og selv om jeg ikke kan tro at det vil ende ille, så kan man jo aldri vite følgene likevel. Boka underholdt godt, og jeg likte denne hakket bedre enn hva jeg har gjort med de siste bøkene. Både på grunn av at handlingen går raskere i tid, forandringene som inntreffer og det at karakterene utvikler seg.
Sterk 4'er.
Karakter:
Lest:
26. november 2009
Neste bok:
Mørketid
Forrige bok:
Skygger fra fortiden
