Den svarte fuglen
Sagaen om Sunniva 1, Liv Almendingen
Cappelen Damm, 2009
ISBN: 978-82-30178-1
254 sider
Året er 1349. På gården Elvestad forberedes det bryllup for den unge bondejenta Sunniva Persdatter. Samtidig legger Svartedauden sin klamme hånd over by og bygd.
I kjølvannet av pestens herjinger må Sunniva kjempe sitt livs kamp for å overleve. Denne mektige sagaen handler om mennesker som rives fra hverandre, skjebner som veves sammen og hete kjærlighetsbånd som knyttes og brytes.
Sunniva ruslet over tunet med et smil på leppene. Hun tenkte på jonsoknatten, og så for seg ansiktet til Anders da han løftet kransen av hodet hennes. Med ett rykket hun til. Var det ikke lyden av tunge skritt? Hun strakte hals. En bred mannsskikkelse var på vei opp forbi vierkjerret. Gleden bruste gjennom henne. Nå kom de! Hun heiste på stakken og la på sprang nedover vollen. "Far!" jublet hun. To menn kom til syne, så tre. Hun saknet farten og stanset. En isende redsel fylte henne. Det var ikke faren som kom, men en gjeng fremmede, uflidde menn.
Sagaen om Sunniva er et drama om lengsel og kjærlighet i tiden da Pesta farer frem over landet og ingen kan føle seg trygge...
At forfatteren har mange kunnskaper om tiden hun har valgt å plassere historien i kommer godt til syne. Detaljer som skikker, bruksting, gamle ord, klær, trosliv, kjerringråd, overtro og lignende blandes naturlig inn i handlingen og nevnes nå og da, og det gjør at historien virker grundig og troverdig. Det er lett å leve seg inn i det man leser, man er der sammen med Sunniva i 1939 og opplever det samme som henne. Fra første side og straks etterpå den sjokkerende hendelsen i første kapittel var jeg vel egentlig solgt.
Språket har fin flyt, det er variert og godt og replikkene føles naturlige. Handlingen er lett å følge og bygges opp og blir sterkere etterhvert utover i boka med spenningstopper og flere spørsmålsskapende situasjoner som man blir nysgjerrig på. Agnes er en herlig og mystisk karakter som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med, og Sunniva er en sympatisk og fin hovedperson. Noe spesielt skjer med henne i løpet av boka også, noe som er et pluss etter min mening selv om situasjonen i seg selv ikke er positiv. Sort/hvite karakterer som enten er blendende vakre, gode og perfekte eller stygge, utspekulerte og onde - uten nyanser - blir kjedelig og irriterende i lengden. Noen lyter eller svakheter bør de ha for å føles ekte, akkurat som vanlige mennesker har.
En del av bokas handling kommer ikke som en overraskelse, noe røpes såvidt på baksiden. Dessuten vet man jo at store deler av befolkningen døde av pesten, men frykten, usikkerheten og det lille håpet om at alt likevel skal ordne seg beskrives levende og gjør at historien engasjerer. Spesielt de 100 siste sidene var en fryd å lese og avslutningen skaper også spenning og interesse for fortsettelsen. Jeg ble skuffet da side 254 var lest ferdig - men det er kun fordi det er så lenge til bok nummer 2 blir utgitt!
Middelalderen er en tid jeg ikke har lest så mye om tidligere i seriesammenheng og jeg gleder meg veldig til å få følge med Sunniva i flere bøker. Første bok har lagt lista høyt, og etter en slik positiv start med Den svarte fuglen lover dette forhåpentligvis godt for fortsettelsen også.
Og en liten tilleggskommentar siden jeg er litt opptatt av slike ting: Jeg synes forsiden/baksiden og designet er nydelig, det virker som om det har blitt gjort flid med boka - både utenpå og inni.
Karakter:
Lest:
29. - 30. juli 2009
Neste bok:
Vådebud
