Den trettende fortellingen
(Originaltittel: The Thirteenth Tale)
Diane Setterfield
Gyldendal, 2007
ISBN: 978-82-525-6606-2
427 sider
Da Margareth Lea åpner døren til Vida Winters fortid, er det sin egen historie hun møter ...
Vida Winter er Englands mest berømte forfatter; mystisk og sagnomsust. Hele sit liv har hun brukt på å dikte historier for å dekke over sin gåtefulle fortid. Nå, gammel og syk, vil hun for første gang fortelle sannheten om livet sitt.
Margaret Lea driver et antikvariat sammen med faren sin. Hun er flink og flittig, men ensom, og det er ting i Margarets egen historie som ikke engang hennes nærmeste vil snakke om. En dag får hun et brev fra Vida Winter. Hun vil at Margaret skal skrive biografien hennes.
Margaret reiser til det gamle herskapshuset til Vida i Yorkshire. Fra første øyeblikk av blir hun besatt av Vidas historie. Den er mørk og kvelende og handler om utemmet villskap, forbudt kjærlighet, brå død og usynlige bånd. I sentrum for begivenhetene står familien Angelfield: den vakre og egenrådige Isabelle, hennes bror Charles og de uregjerlige tvillingene Adeline og Emmeline.
Men Margaret vet ikke om hun kan tro på Vidas fortelling. For hva er sannhet, og hva er diktning? Hva er Vidas fortelling, og hva er hennes egen? Og hva er mysteriet med Den trettende fortellingen?
Den trettende fortellingen er en gotisk roman, men siden jeg ikke har lest andre klassikere i denne genren (som jeg kan huske på stående fot i alle fall) så har jeg ingen å sammenligne den direke med. Likevel ligner den en del på Tilbake til Riverton som jeg leste før jul, det er flere likheter her i alle fall.
Boka har mange spennende ingredienser å by på: Et mystisk og storslått herskapshus, spøkelser som lurer i krokene, mer eller mindre gale karakterer og ikke minst et mysterium som skal nøstes opp. For endelig skal den berømte forfatteren Vida Winter fortelle sin historie, en historie og sannhet hun har holdt skjult hele sitt liv. Og historien er fengende og gjør meg som leser veldig nysgjerrig. Boka er også lettlest, og grunnen til at jeg (til meg å være) brukte litt lengre tid på å lese den ut enn hva jeg vanligvis gjør med slike bøker, er på grunn av skolearbeid, trening og andre aktiviteter, og ikke fordi jeg ville legge fra meg boka og ta pauser fra den.
Jeg vet flere andre som har lest denne boka har kommentert at slutten var tam og løsningen av mysteriet svikter litt. Jeg synes ikke den var så ille, men jeg kjenner likevel at jeg kan være enig i at den ikke var helt troverdig. Det trekker litt ned når det gjelder totalinntrykket og vurderingen av boka, men likevel så synes jeg den var verd lesingen. Den trettende fortellingen vil nok ikke være den første boka jeg anbefaler videre, men som sagt sitter jeg igjen med en god leseopplevelse likevel. En sterk 4'er.
Karakter:
Lest:
27. - 29. januar 2009
