Desperat kjærlighet
Jordmoren 31, Sigrid Lunde
Cappelen Damm, 2009
ISBN: 978-82-02-31581-8
254 sider
Tyskerne er overalt i bygda for å finne ut hvem som står bak eksplosjonen i fabrikken, og Lars gløder av hevngjerrighet. Han trygler Astri om å stå ved hans side.
Evangelina er kommet tilbake til Sæterdalen, og ryktene sier at hun har med seg brudekjole. Leif gjør hva han kan for å holde seg unna den desperate kvinnen, men det er bare et spørsmål om tid før hun dukker opp på Storset.
- God dag, frøken Andersen, sa Astri. - Jeg visste at De var i bygda.
- Det var så hyggelig på Storset sist, strålte Evangelina. - Jeg tenkte meg innom i dag. Klara er hjemme, håper jeg?
En kar fra Røen kunne ikke motstå fristelsen. - Han Leif òg, tru eg, flirte han.
Astri hadde ikke noe valg, for Evangelina måtte forhindres fra å stå og prate i alles påhør.
- Klara er hjemme, sa Astri rolig. - Kom med meg, du.
De gikk av gårde, side om side. Men den flirende mannen hadde rett: Leif var hjemme, og nå hadde han ingen mulighet til å forberede seg på besøket.
Jeg fryktet det meste av fokuset ville være på Evangelina og Leif etter det som hendte i forrige bok (og med tanke på tittelen), men det gjør det altså ikke. Selv om denne biten naturligvis tar en del av handlingen. Men utenom dette blir Astrids jobb som jordmor blir igjen nevnt litt mer, eksplosjonen i fabrikken til Lars og en annen sabotasje får følger, og Astri selv balanserer på strammere og strammere line. Både når det gjelder sitt eget ekteskap og følelser, og som "jøssing" blant tyskere og NS-folk. Noe av det samme som tidligere bøker, men også med progresjon og ny handling slik at boka ikke blir kjedelig eller står på stedet hvil.
Jeg trodde i forrige bok at tiden har gått raskere enn hva den viser seg å ha gjort i de bøkene som til nå har omhandlet krigen. Det har bare gått rundt 1 år siden 9. april 1940 viser det seg i denne boka. Men enda kjeder det meg ikke å lese om krigens konflikter, vanskelige valg og nådeløse virkelighet, for handlingen blir som sagt spedd ut med andre hendelser også. Jeg synes selv at 2. verdenskrig er en interessant tid å lese om, og det gjør jo mye for lesingen det også når interessen er godt til stede fra før.
Det store "omslaget" som skjer når det gjelder en bestemt karakter er ikke så overraskende - noen kryptiske setninger og hint tidligere tatt i betraktning - men det skaper forandring og fører til flere spekulasjoner videre. Samtidig ser det ut som en annen sak går mot en ny spenningstopp, og siden den er litt innviklet så er det ikke godt å spå hvordan den vil ende. Joda, det er flere ting her som gjør at serien fortsatt har et godt tak på meg. Slik som det ser ut så langt og akkurat nå kommer jeg til å følge Jordmoren-serien til siste slutt.
Karakter:
Lest:
16. - 17. november 2009
Neste bok:
Venninner i nøden
Forrige bok:
Grepet strammes
