Det tapte symbol
(Originaltittel: The Lost Symbol)
Dan Brown
Bazar Forlag, 2009
ISBN: 978-82-8087-174-9
594 sider
Washington DC: Professor Robert Langdon må på kort varsel overta som foredragsholder for å hjelpe sin gode venn og mentor Peter Solomon ut av en knipe. Men kvelden tar en uventet vending. En uhyggelig gjenstand - kunstferdig utstyrt med fem symboler - blir oppdaget i den amerikanske kongressbygningen. Langdon gjenkjenner gjenstanden som en eldgammel invitasjon til en lenge glemt verden av esoterisk visdom.
Når den fremstående frimureren og filantropen Peter Solomon blir brutalt kidnappet, forstår Langdon at hans eneste håp om å redde Peter er å akseptere denne mystiske invitasjonen. Langdon befinner seg snart bak fasaden av USAs mektigste by, en fordekt verden av frimurerhemmeligheter og skjult historie.
I denne intense oppfølgeren til Da Vinci-koden demonstrerer Dan Brown nok en gang hvorfor han er verdens mest populære spenningsforfatter. Det tapte symbol er en fortelling om et dødelig kappløp gjennom en labyrint av koder, hemmeligheter og skjulte sannheter.
Det tapte symbol var en bok jeg virkelig så fram til å lese, men som ikke helt oppfylte alle de mange forventningene jeg hadde opparbeidet på forhånd. Bruken av symboler, gåter, hemmeligheter, skjulte meninger og lignende finner stor gjenklang hos meg, og har en bok disse ingrediensene er mye gjort for at jeg skal like den. Likevel ble ikke Det tapte symbol en storslagen og fascinerende leseopplevelse, selv om den likevel underholdt meg så godt at den ble lest ut sammenhengende.
Brown er flink med cliffhangere i hvert kapittel i store deler av boka, noe som gjør det vanskelig å legge den fra seg. Man må lese videre, enten det er for å få svar på et spørsmål, få vite utfallet av en dramatisk situasjon eller lignende. Det skaper et godt driv med dette, og jakten etter sannheten er også både actionfylt og interessant. Spenningsmessig synes jeg likevel ikke boka når helt opp til Da Vinci-koden, som tok meg med storm for noen år siden og som har blitt gjenlest senere også. Og akkurat den skjebnen er det ikke mange bøker som får hos meg, siden jeg har så utrolig mange nye å lese til enhver tid.
Det tapte symbol er bygd opp på en lignende måte som Da Vinci-koden, og har også mange smarte vendinger, overraskelser og vrier i løpet av handlingen som tidligere nevnt. Likevel føles den litt forutsigbar til tider, så jeg sitter igjen med et litt ambivalent forhold til den nå som den er utlest.
Avslutningen ble heller ikke helt som jeg håpet på, noe som også skuffer en smule. Men at Brown har kunnskaper om det han skriver om er hevet over enhver tvil, og siden jeg selv liker å lese om dette og synes det er interessant reddet det mye av boka for meg.
Karakter:
Lest:
8. - 10. januar 2010
Les også:
Da Vinci-koden
Engler & demoner
