Dobbeltspill
I krig og kjærlighet 27, Else Berit Kristiansen
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-34278-4
254 sider
Hjørdis har fått en forbundsfelle i herr Klein, Adolfs far, men da han inviterer Fritz Volke til slottet, blir hun skrekkslagen. Hva om Volke vil ta Jürgen fra henne?
I konsentrasjonsleiren blir Ivar svakere og svakere, men det er enda verre med Nikolai, som har begynt å lengte etter døden.
Jan kommer på ny i Gestapos søkelys, og denne gangen er det ikke like lett å vri seg unna.
"En bunke skjemaer er blitt borte fra mitt kontor," sa lensmannen, "og det ser ut som to av dem har blitt forfalsket. Karene på bildene er sabotører."
"Jeg kjenner ingen av dem," sa Jan.
Lensmannen så ned et øyeblikk. "Du er den eneste som har vært alene på mitt kontor de siste månedene, Jan."
"Antyder du at jeg er en tyv?"
I Berlin lever Hjørdis fortsatt et utrygt liv. Flyangrepene fra de allierte er alvorlige nok, men hun har også egne problemer og bekymringer. Hjemme i Trysil spiller Jan og Kristin fortsatt et dobbeltspill. Men hvor lenge vil de kunne klare å lure tyskerne?
Stort sett er det mye av det samme gamle i begynnelsen denne boka også, når man ser på situasjonen til de tre mest framtredende personene - Kristin, Hjørdis og Ivar. Det betyr ikke at det ikke er framgang av noe slag eller ikke noe nytt å spore, men jeg kunne nok likevel ha ønsket meg noen større forandringer og eventuelt noen forflytninger igjen snart. Det er ikke det at handlingen er langtekkelig eller uinteressant slik som den er nå heller, men noe nytt og stort hadde vært velkomment igjen.
Men vekslingen mellom Tyskland og Norge, mellom skildringer fra Auszhwitch, motstandsarbeid og dobbeltspill i Trysil og et liv under falsk navn blant nazister i Berlin, gjør at jeg henger godt med og ikke faller av lasset. Å spille på flere strenger ved å ha to karakterer utenfor hjemlandet og dermed samtidig kunne belyse ulike krigssituasjoner og krigens grusomheter, istedet for å kun ha konsentrert all handling hjemme i Norge og krigsforholdene der, sørger for nødvendig variasjon.
De siste kapitlene av boka ser ut til å gi meg noe av det jeg ønsket og også et fornyet håp om mer. Jeg synes fortsatt Ivars situasjon er mest gripende og spennende, og synes fortsatt det er synd at kapitlene om ham er i mindretall. Men samtidig er dette de partiene i bøkene som er mest alvorlige, skremmende og til dels ufattelige også, så sånn sett er det vel kanskje en fordel at det ikke er en stor overvekt av dem. De gjør et dypt inntrykk likevel.
Dobbeltspill er nok en velskrevet, historisk grundig bok i krigsserien.
Karakter:
Lest:
10. - 11. juli 2011
Neste bok:
Krigsjul
Forrige bok:
Fange i fremmed land
