Øystein Wiik
ISBN: 978-82-03-19593-8
432 sider
"Fyr," ropte løytnanten, og skuddene drønnet over eikeparketten. Skuddet fra tredje balkong ble avfyrt på nøyaktig samme tid, og lyden ble absorbert av skuddrekken fra scenen. James Medina falt virkelig overbevisende. Litt for overbevisende. Da blodspruten stod som en fontene, reagerte publikum først med latter og beundring. For en effekt!
En augustaften i 2009 står den verdensberømte James Medina på scenen i Operaen i Oslo. Det er Tosca som står på programmet, og det er en begivenhet at den store tenoren synger rollen som Mario Cavaradossi. Publikum er henrykt, men i salen beginner det seg også en som sører for at Medinas karriere får en brutal og blodig slutt. Drapet er opptakten til dramatiske hendelser som sender sjokkbølger gjennom det internasjonale operamiljøet.
I Dødelig applaus får et solid innblikk i operamiljøet, noe som er helt nytt for undertegnede. Helten i forfatterens kriminalroman er operaskribent, og plottet innledes med et drapsforsøk på en stor tenor i operahuset i Bjørvika. Gjennom to tidsplan, ett med handling i nåtiden og ett med tilbakeblikk til hendelser flere tiår tilbake, blir bakgrunnen for karakterne mer tydelig og man kan begynne å lete etter det bakenforliggende motivet. Men dette er ikke det eneste drapet Dødelig applaus rommer...
Opera rommer en skjønnhet som overgår alt annet. Hvor ellers finner man så sterke følelser som i Operaen? Intriger, begjær, hevntørst, forbrytelser og straff. Ingen annen kunstform gir deg samme innsikt i menneskets avgrunner som nettopp operaen. For en drapsmann finnes det ikke noen bedre utdannelse.
Flere steder i boka finnes det "nære-på-øyeblikk" samt en drøss overraskelser som holder intensiteten og spenningen oppe. De korte kapitlene bidrar også til å øke lesetempoet.Vår helt, Tom Hartmann, er ikke så ulik de mannlige hovedpersonene man ofte finner i kriminalromaner. Han er noen-og-førti, spytter ikke akkurat i glasset, er fraskilt, har sine egne små og store problemer og lykkes ikke helt i det han gjør. En anti-helt som virkelig roter seg ut på dypt vann etter hvert, og selv må sørge for at saken blir løst. Så mannen vokser og blir en mer grepa helt etter hvert! Det som gjør han unik må vel være det at han faktisk er en operaskribent. Dem finnes det vel trolig ikke så mange av.
Dødelig applaus sterkeste kort må definitivt være avslutningen og den endelige åpenbaringen om hvordan alt henger sammen. Skal noe nevnes på minussiden må det være et par usannsynlige sammentreff underveis, men det tilgis og glemmes raskt i den store sammenhengen. Boka var vanskelig å legge fra seg, forfatteren bruker kunnskapene sine godt og greier samtidig å skape et intrikat plott som holdt på interessen til en leser som ikke er spesielt opptatt av opera fra før av.
En spennende debut fra et miljø som ikke akkurat er dagligdags innen krimsjangeren. Vil man prøve noe nytt, så er ikke denne boka et dumt tips.
Karakter:
Lest:
2. - 4. september 2010
Boka kan kjøpes her:
