Dødens kyss Storgårdsfolk 35, Eva J. Stensrud |
Damm, 2007 | |
Kjærlighetens kraft er skremmende sterk. Det får både Vesle, Sunniva og Martha erfare. Et uskyldig kyss får store konsekvenser - større enn noen kunne forutsi. En mørk skygge legger seg over bygda, en lumsk fiende nærmer seg uten at noen merker det. Hun løsnet hårknuten og lot det sorte, skinnende håret styrte over skuldre og rygg som et fossefall. Øynene virket fuktige i det svake lyset.
Jeg hadde gjort meg noen tanker om hva som ville skje i starten av boka, men heldigvis viste det seg at ikke alt stemte. Tittelen som jeg først tolket på én måte, viser seg etterhvert som handlingen skrider fram at den også får en annen betydning. En stor del av handlingen her hadde jeg nemlig ikke forutsett, og nettopp derfor; og fordi dramatikken og det som skjer blir veldig levende og intenst beskrevet, så slukte jeg boka helt til siste side var vendt. Jeg tror jeg trygt kan si at det er lenge siden jeg har lest så fort og vært så inne i handlingen som i Dødens kyss. Jeg følte selv redselen, sorgen og gleden på kroppen mens jeg leste om Johanna og familien hennes. Eva J. Stensrud har også i denne boka et utrolig godt språk og evne til å skape levende replikker og scener, det var rett og slett en fryd å lese selv om handlingen derimot ikke hele tiden var frydefull. |
| |