Kvinnen på gulvet hadde for kort tid siden vært askeblond. Det kunne man ikke se nå. Hodet var skilt fra kroppen, og det halvlange håret hadde filtret seg inn i trevlene rundt den avskårne halsen. Bakhodet var dessuten smadret. De døde, vidåpne øynene stirret liksom forbauset mot Hanne Wilhelmsen, som om politiførstebetjenten var en høyst overraskende gjest. Det brant fortsatt i peisen. Lave flammer slikket en sotsvart bakvegg, og det sparsomme lyset rakk ikke særlig langt. Siden strømmen var gått og nattemørket trykket seg mot vinduet som en nysgjerrig tilskuer, følte Hanne Wilhelmsen behov for å legge på mer ved. I stedet tente hun en Maglite. Strålen strøk over liket. Kvinnens hode og kropp var riktignok skilt, men avstanden mellom dem var så liten at halshuggingen måtte ha skjedd mens kvinnen lå på gulvet. - Synd med det isbjørnskinnet, mumlet politikonstabel Erik Henriksen.
Denne boka står i kø på lestelisten min og venter på å bli lest! :)
| |

Karakter:

Lest:
-
Les også:
Løvens gap
Det som er mitt
Sannheten bortenfor
Det som aldri skjer
Presidentens valg
1222
Boka kan kjøpes her:

|