Drapsgården
(Originaltittel: Tannöd)
Andrea Maria Schenkel
Forlaget Hr. Ferdinand, 2007
ISBN: 978-82-816-6019-9
161 sider
Alle beboerne på en ødeliggende gård i Tyskland blir funnet drept. Blant de døde er et eldre ektepar. De har vært kjent i landsbyen som gjerrige og utspekulerte einstøinger - likevel er det umulig å fatte motivet for ugjerningen. Ganske raskt viser det seg at mange i landsbyen hadde noe utestående med den drepte familien. Det ulmer under overflaten i det lille lokalsamfunnet, hvor alle mistenker alle for å stå bak det uhyggelige mordet.
Forfatter Andrea Maria Schenkel har tatt utgangspunkt i et oppsiktsvekkende mord fra virkeligheten. Det fant sted i Tyskland for over åtti år siden, og selv om mange har forsøkt å løse saken, står den fortsatt som en gåte.
Drapsgården har ligget på toppen av bestselgerlistene i Tyskland, og har der blitt solgt i mer enn 200 000 eksemplarer. Den ble også tildelt krimprisen for beste tyske krimroman 2007.
Drapsgården er ingen lang affære med sine 161 sider. Sammen med det muntlige språket og de korte kapitlene tar den ikke lange stunden å lese ut, denne kan godt leses i "one sitting". Det litt spesielle med denne boka er at man ikke følger politiet eller en etterforsker på veien mot løsningen. Vi møter på første side en navnløs og kjønnsløs person som reiser tilbake til bygda etter å tidligere ha opplevd en lykkelig barndomssommer der for flere år siden, for å prøve å finne ut hva som har skjedd:
Bygda mi var blitt "drapsbygda", og udåden lot meg ikke få fred. Med blandede følelser reiste jeg dit.
De menneskene jeg møtte der, ville fortelle meg om forbrytelsen. Snakke med en som var fremmed, men likevel kjent. En som ikke skulle bli, men som ville lytte og deretter dra sin vei igjen.
Kapitlene veksler mellom å være monologer fra ulike beboere i landsbyen, som av en eller annen grunn har forbindelse til Danner-familien. Andre kapitler gir noen få innblikk i hodet til enkelte av karakterene. Selv om man får belyst saken fra flere sider og får god oversikt, blir inntrykket likevel noe overfladisk og løst. Man rekker ikke å komme så dypt inn i personene, og på en måte blir man selv etterforskeren som må knytte sammen ledetrådene på veien mot avsløringen.
Noe som irriterte underveis var at forfatteren tydelig ville ha oss til å tro at én bestemt karakter var gjerningsmannen. Løsningen var også altfor enkel synes jeg, jeg hadde håpet på noe litt mer spektakulært når boka ellers var spesiell i stil og innhold. Slutten trekker derfor også litt ned.
Forfatteren skal likevel ha ros for å ha skrevet en annerledes kriminalroman. Den er som nevnt basert på en virkelig historie, og den er uhyggelig nok i seg selv. Mye annet gufs og snusk i fortiden skjuler seg også blant boksidene, drapene på gården er absolutt ikke den eneste tragedien som familien Danner er involvert i. Boka greier å formidle den gammeldagse, landsbyaktige og litt ekle atmosfæren, og det hadde absolutt vært interessant å lese mer om den virkelige mordsaken nå etter å ha lest Schenklers oppdiktede versjon.
Drapsgården er absolutt unik på sitt vis og jeg liker selve konseptet, men med de forskjellige små tingene som trekker ned lander jeg likevel på en sterk 3'er.
Karakter:
Lest:
4. august 2010
