Drømmen om havet Slektsarven 3, Leif Frantzen |
Bladkompaniet, 1999 | |
Helt siden han var liten og hørte bestefaren fortelle ved åren, har Torstein drømt om å få se havet. Han har skjønt at Glomma renner helt dit, og det forundrer ham at havet ikke stiger etter å ha tatt imot vannmassene fra den mektige elven.
Denen boka synes jeg tok seg bittelitt opp i forhold til de to forrige bøkene som for meg var veldig like og der det ikke skjedde så utrolig mye spennende, selv om det var ok lesing. Her skjer det noe annet enn rolig, hverdagslig gårdsliv. Torstein er på reise nedover i Norge for å komme seg til havet for å se det, noe han har drømt om i mange år. Det skjer ikke uten en romanse eller to med flere kvinnfolk han møter som blir forelsket i ham, og ærlig talt så er jeg lei av at han "hopper på" alle som viser den minste interesse for ham. Han er jo ikke gift med Brynhild, men jeg liker at folk som elsker hverandre skal være trofaste. Noe Torstein langt fra er. Etter min mening får han holde seg til henne, og ikke ha seg med andre bonde-tupper landet rundt. Naturligvis kan selv hovedpersoner gjøre feil, men igjen og igjen og igjen...? Dessuten synes jeg vel ikke helt at kjærlighetshistorien er så godt beskrevet heller, den kunne det ha blitt gjort mye mer utav den. |
| |