Eddadikt
Ludvig Holm-Olsen (overs.)
Cappelen, 2002
ISBN: 82-525-4510-6
288 sider
Det er vanskelig å tidfeste eddadiktningen, men den viktigste skriftlige kilden for eddadiktene, Codex Regius av Den eldre Edda er datert til omkring 1270. Forut for dette har diktene eksistert i muntlig form i lang tid.
Eddadikt er organisert i to hoveddeler. Den første omfatter 12 lange gudedikt og gir et spennende innblikk i den norrøne mytologien. Den andre hoveddelen er heltediktene, hvor handlingen er lagt til menneskenes verden. I persongalleriet finnes flere historiske personer, men man ser fort at de framstår som rene eventyrhelter.
Av evnene sine
bør en aldri skryte,
far heller varsomt med vettet;
når en klok og fåmælt
kommer til gards,
går det ham sjelden galt.
(fra Håvamål)
Denne boka leste jeg litt til og fra i, tok noen sider innimellom andre bøker og når jeg ellers følte for det. Ingen bok jeg skyndte på for å lese ferdig akkurat. Jeg synes det var greit å lese eddadiktene i ro og mak, og ikke lese boka fra perm til perm, det tror jeg hadde blitt litt mye på en gang. Man skal jo tross alt henge med i alle navnene, stedene, språket og diktene - og få med seg litt av dem også.
Jeg er veldig interessert i norrøn mytologi, så jeg synes første halvdel av boka med gudediktene ga et spennende innblikk i den norrøne mytologien. Jeg har lest en del om den fra før og kan noe, men det er stadig nye ting å lære seg. Og rådene i f.eks. Håvamål har enda noe for seg i dag, nesten tusen år etter de ble nedskrevet.
I den andre halvdelen om heltediktene var det også mye interessant lesing. Nå fikk jeg endelig lese historien om Sigurd Fåvnesbane og Gudrun, Brynhild og de andre medvirkende fra a til å. Litt lett å blande navn og slektsskap og surre litt i disse diktene, men det gikk da greit det også. En bok som nok ikke passer for alle, men for de som interesserer seg for gammel norrøn mytologi, gamle heltedikt og slikt vil den passe ypperlig. En spennende del av vår gamle kulturarv!
Karakter:
Lest:
6. juni - 12. juli 2005
