Edderkoppen
Terje Emberland og Bernt Rougthvedt
Schibsted, 2010
ISBN: 978-82-516-3569-1
256 sider
Erik Erfjord er ung, nysgjerrig journalist i Arbeiderbladet. Han er full av ungdommelig pågangsmot og har en sterk intuisjon som kommer godt med når noe er galt. Året er 1934 og grosserer Rustad er drept med fire nakkeskudd. Oslopolitiet famler i blinde - mens Erik raskt vikles inn i saken ...
Første gang jeg så ham, var en grå og trist vinterdag for snart femten måneder siden. Jeg glemmer ikke følelsen av uhygge synet ga meg. Han var lang, mager med haukenese og usedvanlig høy panne. Jeg døpte ham omgående til "Edderkoppmannen", uten å ane hvor treffende økenavnet var.
Edderkoppen er full av referanser til virkelige hendelser, blant annet selve Rustad-drapet, men dette er i høyeste grad fiksjon. Uoppklarte mord, et hemmelig brorskap, vakre kvinner og drevne kjeltringer - alt får plass i denne drivende spennende kriminalromanen fra tredvetallets Oslo.
I rammefortellingen som åpner 30-tallskalaset møter vi Erik Erfjord, som for tiden er rekonvalesens etter flere kompliserte brudd og en kraftig hjernerystelse. Erik plages av hendelser i fortiden og greier ikke å legge dem bak seg. Hva var det som skjedde for snart femten måneder siden, og som har forårsaket denne sorgen, sinnet og skyldfølelsen?
Vi sendes tilbake til 1934, og hans første møte med Edderkoppmannen. I de par første kapitlene legges det ut små agn og hentydninger, som lokker leseren videre og loser oss bakover i tid og gjennom hovedstadens gater og omgivelser. Vi besøker Tivolihaven og dansestedet Røde Mølle, betrakter Myrens Mekaniske Verksted, får høre om sjenkestedet Sumpen og trakteres hos den mer stuerene Kafé Kielland.
Hovedpersonen er altså den unge journalisten Erik Erfjord, som jobber hos Arbeiderbladet sammen med Mr. George, en av hovedstadens dyktigste kriminalreportere. Erfjord blir en natt beordret til Grev Wedels plass, der det er funnet et lik i en Dodge. Grosserer Rustad er skutt med fire skudd i bakhodet, og det blir Eriks oppgave å skrive mordreportasjen. Men det tar ikke lang tid før vår unge reporter blir viklet inn i saken selv...
Forfatterduoen er historikere begge to, og skildrer 30-årene overbevisende uten å plagsomt drukne leseren i detaljer og beskrivelser. Likevel får man raskt følelsen av å befinne seg i en forgangen tid, og den som har lest flere krim-klassikere enn hva jeg har gjort vil nok finne denne likheten og bakgrunnen enda mer kjærkommen.
En kriminalsak fra virkeligheten blir brukt som utgangspunkt (og får her en plausibel løsning), og autentiske personer nevnes eller trekkes også inn underveis. Et framtredende eksempel er Sven Elvestad, som aktivt tar del i handlingen. Journalist og forfatter - og mer glad i alkohol enn hva sunt er.
Da var det at en veldig røst fikk lokalet til å riste.
– Jeg er tørr i strupen som en ørkenbeduin, sier jeg. NÅ MÅ JEG FAEN DANSE HA MEG EN PJOLTER! [...]
Jeg hadde det på følelsen straks jeg så ham. Jeg har beundret denne mannen så lenge jeg kan huske. Som guttunge slukte jeg kriminalbøkene han skrev under pseudonymet Stein Riverton, og da jeg begynte i Arbeiderbladet, innså jeg fort at han også var eneren i det faget: Stjernejournalisten Sven Elvestad. Endelig hadde jeg sjansen til å møte den levende legenden.
Jeg kan ikke si at historien var utpreget uforutsigbar, og kapittel-overskriftene er en medvirkende årsak til dette. Når man får vite hva som vil skje på forhånd, så blir man ikke akkurat målløs og overrumplet når dette inntreffer. Vrien med lureriet i plottet var også gjennomskubart. Likevel holdt historien meg mer enn måtelig fast, jeg hang med fra start til slutt. "Jevn" er egentlig en passende beskrivelse.
Leseopplevelsen var ikke halsbrekkende medrivende og Edderkoppen er ikke av det mest sitrende, spennende slaget, men samtidig er den troverdig skrevet og har en sjarmerende, gammeldags stemning over seg. Det er ikke hver dag man kommer over en norsk "gangster"-roman, og dette var en frisk, artig kontrast til nåtids-kriminalromanene jeg som oftest leser.
Karakter:
Lest:
7. - 8. september 2011
Les også:
Stormlaget
