Eg elska ho
(Originaltittel: Je l'aimais)
Anna Gavalda
De norske bokklubbene, 2008
ISBN: 978-82-525-6836-3
147 sider
Fordi ho er ulykkeleg, bestemmer svigerfaren seg for å ta henne med på landet. Fordi ho ikkje vil ete, bestemmer han seg for å lage mat til henne. Fordi ho ikkje sluttar å gråte, går han i kjellaren etter ei flaske god vin. Det blir seint, og tid for oppbrot.
Men dei blir sitjande. Han begynner å snakke. For første gang fortel han nokon om seg sjølv, om livet sitt, om ho han ikkje kunne få. Gjennom denne tilståinga frå ein mann i eit kjøkken ei natt, uttrykkjer Anna Gavalda vår tvil og vår svakheit.
Jeg elsket Saman er ein mindre aleine, noe som førte til at jeg kjøpte inn de fleste andre bøkene til Anna Gavalda etterpå for å kunne lese mer av henne i framtiden. Nestemann i rekken ble Eg elska ho. Dessverre begynte jeg på boka rett før jeg gikk inn i en utrolig hektisk periode i mai. Romanen er jo ikke akkurat noen murstein, det skulle i utgangspunktet ta veldig kort tid å lese den ferdig. Men ettersom jeg også begynte i en fulltidsjobb samtidig har det blitt null tid til overs til koselesing. Om jeg ikke er på jobb (jobber både hverdager og helg) leser jeg til eksamen og/eller skriver på eksamenstekster. Og om jeg har litt fritid, så har jeg ikke overskudd til så mye annet enn å sløve litt i sofaen før det er tid for å legge seg for å være opplagt til en ny arbeidsdag.
Jeg har lest litt i boka nå og da, veldig fragmentarisk, og med flere dagers mellomrom. Jeg får derfor ikke noen sammenheng i teksten, jeg merker jeg har glemt småting fra begynnelsen og det blir vanskelig å skulle skrive noe om den når lesingen har vært så avbrutt og usammenhengende. Jeg velger derfor å ikke gi boka en stjernekarakter, det ville ikke være å yte den rettferdighet ettersom jeg mener jeg ikke sitter igjen med et godt nok grunnlag for en slik bedømmelse.
Jeg liker språket (den nynorske språkdrakten kler dessuten Gavaldas bøker fortreffelig etter min mening!), og Eg elska ho er en trist og sår historie. Sentimental også forsåvidt, for det å bli vraket og forlatt er jo en følelsesmessig påkjenning som går innpå en. Men Anna Gavalda gir historien en vakker dimensjon også uten at jeg synes det blir svulstig eller klamt, ved hjelp av en svigerfar som gjennom en samtale med den forsmådde svigerdatteren åpner seg og forteller om sin kjærlighet. Han har blitt oppfattet som traust, fjern og lidenskapløs av Chloé så lenge de har kjent hverandre, men han har også elsket en gang og opplevd kjærlighetens ulike sider...
Det er egentlig vanskelig å si så mye mer om boka. Noen partier fenget bra, andre var hakket mer uinteressante. Men det er nok mye som er gjenkjennbart også, uten at man trenger å ha vært i akkurat samme situasjon selv. Det handler om valgene vi mennesker tar i løpet av livet, og konsekvensene av dem. Det er egentlig ikke så mye som skjer, her er det dialogen mellom de to som får fram tanker og forteller om bakgrunnen og er selve historien.
Handlingen ble likevel oppfattet som litt ujevn og mindre gripende enn forventet, men det har nok først og fremst sammenheng med hvordan jeg leste boka vil jeg tro. Fram til en gjenlesning kan jeg bare skylde på meg selv her, så får vi se hva inntrykket blir neste gang, når dagene er litt roligere enn hva de har vært nå.
Jeg kommer til å lese mer av Gavalda senere, og Eg elska ho fortjener en sjanse til. Jeg liker ikke å sitte igjen med bare et halvveis inntrykk av en bok.
Karakter:
Lest:
4. - 17. mai 2011
Les også:
Saman er ein mindre aleine
Lykka er ein sjeldan fugl
Ein vakker dag
