Boka har ingen baksidetekst, men handler om et lite ekorn som ikke vil sove. En bok i Kosebok-serien står det nederst på baksiden.
Gleden sto i taket da jeg fant denne boka sent en natt, nederst og innerst i en rotehylle med andre småbøker, papirer, dingser og skrap, hjemme hos opphavet.
Bare jeg ser på den får jeg en god, varm følelse inni meg. Det lille ekornet er et barndomsminne som sitter som spikret, selv om jeg sikkert ikke har lest boka på minst 15-16 år. Illustrasjonene er søte og fine, ekornene så blide og smilende, og tematikken kan enhver liten en kjenne seg igjen i... Ekornet som ikke ville sove måtte jo bare leses da jeg selv hoppet i seng den natten, altfor sent - som vanlig. For jeg må innrømme jeg fortsatt befinner meg i målgruppen: Jeg er aldri trøtt nemlig, og jeg skal bare, skal bare...
Som et godt barndomsbokminne for meg personlig blir jo karakteren deretter også. Det er like mye - eller om ikke mer - det jeg forbinder meg boka som gjør den verdifull for meg, enn historien og illustrasjonene i seg selv. Siden boka er på kun 12 sider og med lite tekst, er den rask å lese gjennom og passer godt som natta-bok når det er leggetid for de minste.
Denne boka kommer til å bli tatt godt vare på til den dagen jeg kanskje kan lese den for egne barn.
| |

Karakter:

Lest:
14. juli 2010
|