En brikke i spillet
Rosehagen 35, Merete Lien
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-34260-9
254 sider
Jenny synes Konstanse og Gerhard bare er opptatt av arv, penger og status. Hun ønsker seg hjem til Bergen for å male, men synes at hun må bli på Egerhøy for Gerhards skyld.
Emily ser hvordan Aksel trekkes mot livet som fyrvokter, og tvinges til å ta en viktig avgjørelse.
"På gjensyn. Pass godt på mamma!" Aksel strøk Johan over kinnet og skrittet bortover bryggen.
"Kom, så går vi og vinker til pappa," sa Emily fort. Fyrbåten var i ferd med å gli fra land. Seilet fyltes med vind, og båten skjøt fart mot den åpne fjorden. Aksel vinket til dem, og de vinket tilbake så lenge de kunne se ham. Så gikk de hånd i hånd opp mot hotellet.
Gjennom ekteskapet med Gerhard har unge Jenny blitt trukket inn i Lindemannfamiliens problemer, og hun føler seg som en brikke i det skitne spillet om Rebekkas formue. Konstanse vil ikke ta sjansen på å miste den gedigne arven etter moren, men valget hennes skaper bekymringer og irritasjon for flere enn henne selv..
Konstanse og hennes vanskeligheter og ofte ukloke valg har skapt dramatikk og underholdt helt greit tidligere i serien, men jo mer grådig, selvopptatt, sytende og selvmedlidende hun er, jo mindre blir lysten til å lese om henne. Det er slett ikke vanskelig å dele Jennys ønske om å få fred for henne, når denne saken en gang er overstått.
De første kapitlene av boka skuffet ikke. Ved siden av den farefylte åpningen og misnøyen på Egerhøi får vi lese om noe gledelig, og den store konflikten utvikler seg også på en måte som tilfredsstiller og frambringer et lettelsens sukk. Endelig! Men det generelle inntrykket av innholdet i boka er likevel så som så. Det skal mer til enn bekymringer, malerlengsler og gnagende uenighet for å gjøre meg oppglødd og nysgjerrig. Det korte innblikket i Paulines situasjon, som heller ikke beveger seg noe særlig framover, gjør det også vanskelig å grave fram noe engasjement fra gang til gang.
Heldigvis er det en merkbar progresjon i den steile pengekonflikten, som er den røde tråden denne gangen. En spenningstopp dukker brått opp et stykke ut i boka, og den og følgene gjorde meg mye mer årvåken fram til siste side var lest og vendt om.
Selv om En brikke i spillet føltes tam og bare middels fengende til tider, så har det vokst fram bittersøte forhåpninger til neste bok. Jeg vet på forhånd hva tittelen til nummer 36 er og hva utfallet av denne bokas cliffhanger vil være, og når et slikt vendepunkt skrives inn er det umulig å ikke bli utålmodig etter å lese videre. Kanskje er det nettopp noe sånt som må til om jeg skal bli revet med av fortsettelsen? Jeg gruegleder meg virkelig til å få neste bok i postkassen, det er det ingen tvil om!
Sterk 3'er.
Karakter:
Lest:
9. august 2011
Neste bok:
Alene
Forrige bok:
Rebekkas arv
