En gave fra solen

Solgudens krukke 10, May Grethe Lerum

Bladkompaniet, 2001
ISBN: 82-509-4653-7
252 sider

"Dronning Juliana hvilte hendene mot Sunnivas nakke, og kjente en rar hete. Det smale kjedet om datterens hals brant under fingertuppene. Hun ble slått av en sterk redsel: Skulle hun ikke gitt det til Sunniva likevel? Var tiden ikke kommet, tross de lysende skikkelsene hun hadde sett for seg i søvne? Nei, det var for sent å tvile. Sunniva var krukkens neste eier."

Solgudens krukke har vært på vandring i ett tusen år, men nå er reisen snart slutt. Menneskenes ondskap førte til at krukken ble delt i tre, og mange har søkt etter å eie alle delene. Men bare et menneske fylt av Guds nåde kan brunge dem sammen igjen, slik at forsynets plan endelig kan fullføres. Kanskje den milde, gode Sunniva kan være den rette? Men da må hun føres over havet, langt mot nord, til en øy utenfor norskekysten...

I den siste boka i serien om Solgudens krukke møter vi kongsdatteren Sunniva fra Island, i året 960. Hun er forelsket i den vakre Albanus, men kan det være håp for et liv sammen når han er prest og hun kongelig? samtidig får hun også deler av Gullkrukken i sin eie...

Jeg synes den siste boka i serien var en vellykket avslutning. Den kristne kongsdatteren Sunniva har jeg hørt litt om før, og det var spennende å lese om henne i denne boka her selv om det meste er oppdiktet. Jeg levde meg inn i boka, forfatteren er flink med detaljer og miljøer. Jeg liker slutten også, den er jeg fornøyd med. Selv om det ikke endte slik jeg hadde trodd! Husker at jeg synes denne boka var litt kjedelig da jeg leste den sist gang, men nå synes jeg den var veldig interessant.

Det jeg savner mer konkret er vel hva som egentlig skjedde med krukken, og hva dens misjon egentlig var. Det har jeg liksom aldri fått helt taket i, hverken første gang jeg leste bokserien for flere år siden, eller denne gangen. May Grethe skriver litt for dunkelt og "skjult" til det. Mest sannsynlig er det at det er jeg som ikke er skarp nok? Hehe.

Karakter:


Lest:
28. juni 2005

Forrige bok:
Nornevev