Engel
(Originaltittel: Angel)
Cliff McNish
Aschehoug, 2008
ISBN: 978-82-03-24988-4
300 sider
Passer ikke til å være datter ...
Passer ikke til å være venn ...
Passer ikke til å være engel ...
To jenter er uløselig knyttet sammen, ikke av egne vilje, men av skjebnen.
Stephanie er venneløs, rar og passer ikke inn noe sted.
Freya ser engler overalt.
Men når en av englene begynner å forfølge henne, når skyggen hans følger henne overalt, tvinges Freya til å ta noen valg som får store konsekvenser. Etter det blir ingenting som før.
Engel ble bestilt litt på impuls under et mammutsalg, fordi den var billig og baksideteksten greide å gjøre meg nysgjerrig. Mange skatter har blitt funnet på Mammutsalg tidligere, men dessverre slo ikke bokkjøpet helt til denne gangen.
Boka er klisjefylt så det holder, spesielt når det kommer til skildringene av skolemiljøet. Her finner vi den vakre, superpopulære jenta som får andre elever til å krype for seg, vi har den slemme bølla som mobber de som er mindre enn seg og også går løs på dem fysisk, ryggradløse, forsagte lærere som lar lederjenta herse ivei som hun vil... Og vil du være kul, attraktiv og medlem av hennes hoff, må du såklart være så overlegen og ufordragelig mot andre som mulig.
Det meste føles forsåvidt overdrevet! Kranglingen, reaksjonene og tankene, englene og hvordan dette temaet presenteres, karakterene... alt! Det verste er kanskje nettopp de stereotypiske karakterene, og de fleste framstilles ikke naturlige eller troverdige i det hele tatt. De har for eksempel ingen kritisk sans når det gjelder hvordan de snakker ivei om engler og troen på dem til andre mennesker rundt seg. Har man et snev av fornuft, kommer som ny elev på en skole og vil passe inn, så forkynner ikke ut av det blå om engler, englesymboler og lignende til helt fremmede medelever - spesielt ikke for andre gang når man nettopp har blitt mobbet, hånet og latterliggjort den første gangen man gjorde det.
Freya har tross alt vært innlagt på en klinikk pga. denne engletroen, men hun er i starten av boka friskmeldt. Også Stephanie virker å ha en skrue løs og oppfører seg merkelig. Det blir smurt på så mye i slutten av boka at hun rett og slett virker manisk, og hun blir dermed irriterende istedet for å framstå som en usikker tenåring som man synes synd på fordi hun blir plaget og ikke passer inn. Og hvilken mor låser datteren sin inne på rommet etter middag hver dag, istedet for å snakke ut om problemene? Det er liksom alt eller ingenting.
Freyja er heller ikke noen spesielt sympatisk karakter, selv om hun ikke er like statisk i hele boka. Naturligvis er det ikke lett å prøve å passe inn og prøve å få og holde på venner når man er i en sårbar alder, dette er forsåvidt også et gjennomgående tema i boka, men likevel... Den tiltalende helten er helt klart broren hennes, Luke, som bryr seg og prøver å hjelpe de som er svakere enn ham. Det er han som er den virkelige engelen her!
Jeg tror ikke det at jeg befinner meg et stykke utenfor målgruppen er hovedårsaken til at boka faller gjennom. Både barnebokklassikere og gode ungdomsbøker kan fenge og glede voksne lesere også, så det trenger ikke nødvendigvis å være noe hinder i seg selv. Men når det blir tatt så hardt i som forfatteren gjør her og det ender opp med at man synes det er mye skrik og lite ull å finne mellom boksidene, da resulterer det ikke i noen positiv leseopplevelse her hjemme. Om jeg ville ha likt den bedre om jeg hadde vært 10 år yngre er jo vanskeig å si, men jeg hadde neppe vært like kritisk eller lagt så mye vekt på de nevnte innvendingen.
Engletemaet er slettes ikke et dumt påfunn og engelen Mestraal var fascinerende. To små grunner til at boka ikke får bunnkarakter. Engler har en lang religiøs tradisjon, de er fortsatt høyst aktuelle og er et vesen man kan bruke og gjøre mye spennende med om man vil skrive fantastisk litteratur.
"Dere mennesker liker å tenke på oss som vakre, ikke sant?" sa den mørke engelen. "Som rene og elegante skikkelser av lys. De fleste nekter å godta tanken på at vi også kan være dødelige vesener, med feil og svakheter. Det ville gjort oss altfor lik dere. Og dere vil jo ikke at skytsenglene deres skal være noe sånt, ikke sant? [...] For menneskene avhenger alt av utseende." Han stilte seg i profil og gjorde en grotesk piruett. "Liker du stilen jeg har valgt i dag? De androgyne trekkene, med matchende toga? Den har vært populær helt siden noen kjedelige, vestlige malere fant den opp på midten av nittenhundretallet. Nå må vi se sånn ut når vi oppsøker dere, ellers blir dere vettskremt."
Forfatteren styrer unna noen av de mest tradisjonelle oppfatningene av dem, og de vriene falt i smak. Etter vampyr- og varulvfarsotten er det spennende med lesestoff der andre overnaturlige vesener er i sentrum.
Likevel, Engel lever ikke opp til forventningene, og karakterene, oppførselen deres og måten deres engletro presenteres må i hovedsak ta skylden for det.
Karakter:
Lest:
11. - 13. januar 2011
