Engelen som vokter
Novemberbarn 11, Yvonne Fjeld
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-31923-6
254 sider
Faren var i ferd med å snu seg for å gå, da hun tok mot til seg og ropte det ut.
"Jeg er Judith Anna Abramovich!" Så skjedde alt fort. Faren stanset momentant. Det kom en lyd fra ham. En jamrende lyd idet bibelboken flagret ut av hendene hans og deiset i bakken. Deretter sank han ned på kne.
Adam "ser" at Judianna venter hans barn, en datter. Men møtet i steinbua blir skjebnesvangert. Både prest Jakob og lensmannen får nyss om at Adam er i bygda, og begge ønsker ham arrestert - og hengt.
Prestegården preges av mystiske hendelser. Ellinor er overbevist om at Isabels gamle værelse er hjemsøkt, og hun skremmer opp Olea. Det blir til slutt Judianna som må undersøke det avlåste rommet. Der gjør hun et oppsiktsvekkende funn ...
Oi, oi, oi, for en lovende baksidetekst! Intet mindre enn tre veldig spennende ting ser ut til å skje i bok nummer 11. Det var dermed ikke så rart at den ble prioritert foran noen andre bøker, for det kriblet rett og slett i fingrene etter å åpne den og finne ut hvilke veier handlingen nå ville ta! Lovende!
Med Engelen som vokter tar serien seg opp igjen for min del, denne boka hadde det meste. Selv om noen av de forutgående bøkene ikke har vært kjedelige på noe vis, så har de manglet det lille ekstra jeg syntes starten av serien hadde - og kanskje mest litt for lite fremgang i de forskjellige mysteriene fra fortiden, som jeg ønsket meg fordi jeg er så nysgjerrig på akkurat dette. Her derimot, skjer det masse! Og det jeg liker best av alt, er at det er flere mystiske, overnaturlige og skremmende hendelser med i bildet også, sammen med noen framskritt og avsløringer. Spøker det på prestegården? Hviler det virkelig en forbannelse over den, som enkelte påstår? Og hvem er den mystiske, svartkledde mannen ute i skogen? Ja, her er det mye å lure på, og en drøss med nye spørsmål dukket opp mens jeg leste.
Og så er det jo den vanskelige kjærligheten, da. Her hender det også noe nytt hos flere... Men jeg er fortsatt ikke sikker på hvordan ting vil gå seg til eller ende for noen av karakterene, og det gjør lesingen mer spennende også.
En annen liten ting jeg liker godt med serien, er de unike og spesielle navnene som bøkene har fått. Hvor mange seriebøker heter ikke "Lengsel", "Gjensyn", "Forrådt" eller "Avsløringen" for eksempel? Hva boka heter er jo i og for seg ikke det viktigste, men jeg liker at det er litt mer oppfinnsomme titler på dem. Som gjør dem mer spesielle, og som gjør meg nysgjerrig på hva som kan skjule seg bak tittelen (jeg var i alle fall spent på hva eller hvem engelen var i denne boka...).
Karakter:
Lest:
6. april 2010
Neste bok:
Fra asken til ilden
Forrige bok:
Korsveier
