En håndfull magi
(Originaltittel: A Fistful of Charms)
Mørke krefter 4, Kim Harrison
Schibsted, 2010
ISBN: 978-82-516-4697-0
589 sider
Jeg hatet dette. Hatet det intenst. Jeg hadde opplevd det før. Hvorfor måtte jeg oppleve det igjen?
Peter lå plutselig livløs og urørlig i armene mine. Jeg vugget ham igjen, ikke for hans skyld, men for meg selv nå, og gråten rev og slet i brystet. Vær så snill, vær så snill, la meg ha gjort det rette.
Men det føltes ikke riktig ...
Heksen Rachel Morgan er ikke populær i Cincinnatis overnaturlige underverden, men så langt har hun klart å holde seg i live. Da det viser seg at ekskjæresten Nick er i fare, må Rachel få hjelp av vennen Jenks for å redde ham. Men Nick bærer på en mørk hemmelighet som truer hele det overnaturlige samfunnet, og Rachel blir nødt til å benytte svartere magi enn noensinne …
Fjerde bok i serien om heksen Rachel, vampyren Ivy og pixien Jenks (så dumt at vi ikke har et godt, norsk ord for denne skapningen. Et lite sukk fra språkstudenten!). Og i En håndfull magi venter nye eventyr og farer, som strekker seg over både geografiske og personlige grenser...
Harrison har tidligere mestret balansegangen med å gi små biter av informasjon fra tidligere handling som en gjenoppfriskning, samtidig som det nye plottet etableres og begynner å utspille seg. Om man har glemt noe fra tidligere bøker eller er ny leser så får man noen knagger å henge ting på, men det blir ikke så mye at det blir baktungt og hemmer den nye handlingen. Det går alltid greit å "komme inn i" bøkene. Men starten i denne boka er kanskje ikke like fengslende som tidligere, helt fra første stund?
Joda, man har konflikten med Jenks liggende i bakgrunnen, gjentjenester til demoner og litt annet snacks som ennå ikke er løst og avklart, men boka hadde ikke tiltrekningskraft fra side 1. Det var nok gså noe av grunnen til at En håndfull magi ble litt nedprioritert i forhold til andre bøker som heller ble tatt fram og utlest.
Heldigvis får boka et løft senere når plottet virkelig begynner å utfolde seg, og det blir naturligvis farer, kamp, utfordringer og spenning slik som tidligere. Da er gløden og iveren tilbake også. Det kan jo illustreres lett med denne opplysningen: Jeg brukte over en uke på å komme over "kneika" i begynnelsen, men leste ut resten av boka på to dager!
Plottet viste seg å være avansert likevel, mye action iblandet den herlige, ironiske humoren som også kjennetegner tidligere bøker, og også en ellevill jakt og spekuleringer rundt "hvem som lurer hvem". Mye nytt og uventet! Mine forstillinger om hvordan historien ville utvikle seg holdt ikke mål, her lå det overraskelser på lur både på det ytre dramatiske planet og på det mer personlige. Bruken av førstepersonsforteller gjør at forholdet til hovedpersonen er nært uansett, men vi lærer henne (og noen av de mest fremtredende bikarakterene) mye bedre å kjenne. Flere av karakterene opptrer i tillegg i helt nye skikkelser - et vellykket og artig innslag. Grenser utforskes og krysses, og moralske spørsmål er også oppe til diskusjon... Nå er dette likevel en lettlest undersholdningsbok og forsøker ikke å være noe annet heller, men den er likevel på noen felt hakket dypere og mer granskende enn tidligere bøker i serien.
En håndfull magi tar seg opp og handlingen hadde flere tviser og uforutsette vendinger. Nye perspektiver og spennende magi, dramatikk og artigheter, og utforsking av hovedpersonen og hennes identitet, ønsker og problemer. Slutten er ingen cliffhanger, men med den nye retningen serien nå har vendt seg mot, er det likevel fristende å følge med videre. Alt dette redder karakteren til tross for en treg start.
Karakter:
Lest:
2. januar - 12. januar 2011
Neste bok:
Blodets sang
Forrige bok:
Alt annet enn død
