En skygge i natten

Skjebneringen 5, Veronica Varhovd

Bladkompaniet, 2001
ISBN: 82-509-4613-8
252 sider

Olrun reiser til Oslo med et bud som gjelder liv eller død for kongen, men først møter hun slekten og sin gamle mormor som gir henne tre ringer for at hun skal få hell i kjærlighet.
Det er som om ringene åpner en dør til noe hun lengter mot. Likevel er Olrun mest redd når hun merker at flere av de staselige mennene i kongens hird ser hennes vei - selv kongen synes visst hun er vakker. Hun får vite at det er sendt frierbud hjem til faren hennes, men ingen sier noe om hvem det er som vil gifte seg med henne ...

I bok nummer 5 i serien har vi kommet til 1100-tallet, og vi befinner oss i tiden da Øystein, Sigurd og Inge er konger i landet. Året blir aldri fastslått eksakt, men det nevnes såvidt at det i alle fall er over 100 år etter kong Olav Haraldssons død. Ungjenta Olrun befinner seg brått nærmere disse tre kongene enn ventet, og livet hennes blir aldri det samme etter dette...

En skygge i natten er som de andre bøkene inndelt i 3 deler. I første del forandres livet til hovedpersonen og hun møter en hun får følelser for, i del 2 utvikler ting seg både når det gjelder kjærlighet og ytre dramatikk, og i del 3 får man avslutningene på de ulike trådene i handlingen. Noen grove likhetstrekk har også denne boka med de forrige. Naturligvis først og fremst i det at hovedpersonen er nær den eller de som er konge i landet, og at det er der hun møter den som får hjertet til å slå raskere. Det er aldri en mann i hjembygda eller andre steder, det er bestandig en som er nær kongen. Jeg skulle gjerne ha sett at historiene var litt mer ulike og det samme med utviklingen av dem noen ganger, men samtidig så må jo noe av dette til for å kunne berette om de historiske hendelsene fra et nært ståsted. Og handlingen er jo spennende og karakterene interessante. De tre Haraldssønnenes kamp om makten har jeg ikke så mye kjennskap til fra før, så deler av den historiske handlingen var ny for meg.

Det varme, nære kvinnefellesskapet er noe som også stadig er tilstede i bøkene, og er veldig fint å lese om. En gammel kvinne - eller som i denne boka to - overfører sin visdom og livserfaring, samlet gjennom mange år, over til den unge hovedpersonen som står på terskelen til det alvorlige voksenlivet. Om den vakre men vanskelige kjærligheten, men også om hvordan man skal te seg, om menn og kvinner og om livet selv.

Da er det noe annet med en datter. En datter kan en tale med om så mange ting som mennene ikke fatter. Det er som de ikke ser og ikke fatter så mye av det som hører livet til. Så sier de det er smått, at det er kvinnfolkprat. Men det er kvinnene som bærer mye av livets hemmeligheter videre. Det skal du aldri glemme. Mennene kan sloss og kjempe og vinne ære, men de legger også verden øde. Men kvinnene bærer livets frø i seg, og verner om selve livet, om det som gror. Jeg tror verden må være nær undergangen den dagen kvinnene glemmer det.

På siste side i del 2 dukker det opp en liten overraskelse i handlingen, selv om jeg forsåvidt aldri er i tvil om hvordan ting kommer til å ordne seg mot slutten. Likevel var nok del 3 helt klart den mest spennende delen, med alle forviklingene som utspiller seg der. Flere av karakterene merkes av livet eller binder seg på ulike vis, og det er også her den store, blodige striden endelig avgjøres når det gjelder hvem som skal ha kongemakten i Norge, blant de mennene vi har blitt presentert for i løpet av boka.
Bok nummer 5 var mer dramatisk enn forrige bok, og hovedpersonens liv føltes også mer innholdsrikt. Og avslutningen er jo fin, som vanlig.

Karakter:


Lest:
20. mars 2010

Neste bok:
Til døden skiller

Forrige bok:
Ragnarokk