En tid for alt
Livsarven 30, Ann-Christin Gjersøe
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-35009-3
253 sider
Abelone kan ikke få seg til å tilgi herr Sørensen, eller herr Archer, som er hans virkelige navn. Hvorfor har han løyet for henne - frykter han at hun er ute etter rikdommen hans?
På Réunion er Ellen og reisefølget opptatt av den pussige messingkuben - og av vulkanen, som viser tegn til aktivitet.
På Gimle letter Blanche sitt hjerte for Abelone, og hun bestemmer seg for å betro seg til Alf. Men det setter enkefru Lucie Archer en stopper for ...
Lucie så ulykkelig ut. "Jeg er fryktelig lei for det, Blanche. Det finnes ingen unnskyldning for Rebeccas oppførsel."
Lucie fortsatte å snakke, men Blanche klarte ikke å høre ordene. Alf hadde vært troløs. Han hadde delt seng med en annen kvinne. Ordene gjentok seg gang på gang mens Lucie snakket.
Abelone har fått vite herr Sørensens virkelige navn, og sannheten forårsaker både blandede følelser og mange spørsmål. Kapitlene om Ellen og Ulrik bidrar med et fiffig, lite mysterium i form av en gammel messingkube, og Blanche sin vonde hemmelighet fra i høst kommer endelig fram i dagslys...
Den faste formelen fra tidligere bøker, der kapitlene veksler mellom å følge Abelone, Ellen og Blanche, fravikes ikke denne gangen heller. Og hvorfor skulle det det, når det fungerer så tilfredsstillende? Kapitlene avsluttes fortsatt ofte midt i små spenningstopper eller med et ubesvart spørsmål, og vedlikeholder gang på gang ønsket om å lese videre til man får svar. Noen få kapitler blir også fortalt ut fra tre av de mannlige karakterenes synsvinkel, og at man får presentert flere sider av handlingen og kommer nærmere innpå også disse karakterene er ingen ulempe.
Jeg finner fortsatt alle de tre kvinnelige karakterenes situasjon spennende eller engasjerende på ulike måter, og den ene konflikten som i mine øyne kunne blitt gnagende kjedelig og frustrerende om den hadde blitt dratt ut i langdrag, blir her løst før dette skjer. Her støter man også på en situasjon som mange som er oppvokst på gård neppe er helt ukjente med, og den får fram følelser og en sårhet som jeg i alle fall husker godt fra min egen barndom. Jeg liker måten forfatteren tar i bruk fram små hverdagslige scener og gjør dem til noe mer.
Dessuten er den sterkeste dramatikken denne gangen av en ganske spesiell art, og kan i grove trekk sammenlignes med hendelser fra vår egen virkelighet ganske nylig. Avslutningen er såpass alvorlig og usikker denne gangen at jeg også blir fryktelig usikker. Denne gangen føles det umulig å hvile på den trygge tanken "det bruker da som regel å gå bra likevel i seriebøkenes verden, enda så nervepirrende cliffhangeren er" - for dette kan umulig ende godt for alle involverte? Det virker usannsynlig, og det ville vært en billig løsning. Og nettopp derfor er tankene og forventningene fram til neste bok både nervøse og ivrige. En høyst vellykket cliffhanger!
Et pluss for etterordet i boka, som gir mer bakgrunnsinformasjon om historiske personer og hendelser som er skrevet inn i den fiktive handlingen.
Karakter:
Lest:
7. - 8. august 2011
Neste bok:
Som sol og måne
Forrige bok:
Vinterballet
