Et gyllent bur
Rosehagen 18, Merete Lien
Damm, 2008
ISBN: 978-82-04-15163-6
252 sider
Emily bøyer seg under Gerhards vilje, mens hun fortvilet leter etter en utvei til å flykte fra godset sammen med vesle Caroline. Samtidig har Gerhard stevnemøter med Dina - uten å vite at de blir iakttatt.
Paulines følelser for Hugo blir stadig sterkere, og hun spør seg selv hvor lenge hun kan fortsette å være Aksels hustru. Han virker dessuten mer enn høflig interessert i den vakre enken, Kristine. Men en dag får han et brev ...
Hun var en fange i dette tårnet. Det var et vakkert fengsel. Lukseriøst. Det var som om hun befant seg i et gyllent bur. Hver stund på dagen lengtet hun hjem. Det var fristende å gjøre et forsøk på å flykte, men hun visste hvor mye hun risikerte. Hun kjente ikke området, hadde ikke penger. Gerhard ville oppspore henne og bringe henne tilbake - og hva ville da skje? Da kunne hun havne på asylet. Miste datteren og friheten for godt.
Etter den veldig uventede forandringen i forrige bok var det med stor spenning jeg tok fatt på nummer 18, Et gyllent bur. Tittelen er veldig beskrivende for Emilys situasjon, og jeg kan selvfølgelig ikke annet enn å føle sympati for henne, iblandet litt skuffelse over at ting har gått som de har gått.
Forandringen i ekteskapet skaper en helt ny handling og nye intriger, samtidig med miljøskiftet i Tyskland. Samtidig får vi også lese mer om blant annet Henny, Aron, Pauline og Konstanse, og de bitene er fine avvekslinger fra hovedhandlingen. Historiene beveger seg fint fremover synes jeg, selv om jeg kunne ønsket pittelitt mer fremgang i noen av dem også. At Henny blir ferdig med Aron, eller at Konstanse blir det, for å nevne noe. Jeg begynner å bli litt lei av ham, selv om han har skapt en del dramatikk og interessante hendelser tidligere. Nå er han et lite irritasjonsmoment, de to kvinnene fortjener noe bedre!
Jeg liker ikke slutten, den var en stor skuffelse (mtp handling, ikke høydepunkt/dramatikk!) og jeg fikk lyst til å hive boka i veggen! Men egentlig var det nok ikke så uventet heller, jeg hadde en snikende følelse av at noe sånt skulle skje. Og selv om jeg ikke liker utviklingen, så er det på en måte greit at alt ikke går på skinner heller. Og nå kan det bare gå oppover, forhåpentligvis. Det skal bli veldig spennende å følge med videre, det er i alle fall sikkert! Likevel kommer jeg nok til å skjære tenner frem til 9. februar når neste bok er i salg, hehe.
Karakter:
Lest:
30. november 2008
Neste bok:
Maskeballet
Forrige bok:
Gjennom stormen
