Et liv for andre
Jordmoren 1, Sigrid Lunde
Damm, 2007
ISBN: 978-82-04-14097-5
254 sider
Vi er på slutten av 1920-tallet, og ungjenta Astri er i ferd med å velge utdanning. Faren har et sterkt ønske om at hun skal bli lege, men kjæresten Trond støtter henne i å leve ut sin egen drøm - en drøm hun har hatt helt fra barndommen.
Det var blitt helt stille i den lille stua. Den gamle konen lot strikketøyet falle ned i fanget. "E det no slik, at den hendelsen gjorde at du velge å bli jordmor, Astri?"
"Ja, sånn er det", svare hun.
Jorid gråt åpenlyst nå. Selv mannen var litt blank i øynene, og konen hans sa langsomt. "Ja ja. Da døde ho itt heilt forgjeves, den vesle stakkarstingen."
Jordmoren handler om Astri Schulz som ønsker å bli jordmor og dermed trosser farens krav til henne om at hun skal utdanne seg til lege. Det blir ingen lett vei å gå, faren er dominerende og sterk, men Astri velger likevel å leve ut drømmen sin om å få hjelpe andre...
Det jeg synes var mest spennende i boka var vel å lese om utdanningen til jordmor og det Astri opplever på Jordmorskolen i Bergen. Kjærlighetshistorien grep meg ikke så mye i denne boka, og delene om Ditleff var ikke så veldig spennende å lese om heller, det ble litt slitsomt i lengden (slik som Astri føler det!). Men akkurat den biten tok seg heldigvis opp mot slutten, og jeg lurer på hvordan fortsettelsen blir. Halvor Schulz kan vel ikke lukke øynene og ignorere at Ditleff ikke akkurat er mors beste barn nå? Eller greier han å lure seg unna?
Å lese litt om Trondheim var et pluss, jeg synes alltid det er gøy å lese om byen jeg bor i - selv om handlingen også foregår andre steder i Norge.
Jeg kommer til å kjøpe neste bok også for jeg har veldig lyst til å lese mer om Astris jobb som jordmor, det temaet interesserer meg veldig og jeg synes det er spennende med en serie med det fokuset. Hovedpersonen er sterk, jeg liker henne godt og håper det blir spennende å følge henne videre i neste bok.
Om jeg skal nevne noe som ikke fungerte helt for meg da jeg leste, må det være den trønderske dialekten i enkelte replikker. Det blir litt sånn "fin-trøndersk", siden den er gjort litt brukervennlig og tilpasset bokmål. Det minner meg litt om enkelte trønderske kjendiser og politikere når de skal prøve å snakke forståelig når de er på tv eller radio. Men å gjøre dialekten mindre bred sørger jo for at replikkene blir enklere å lese for de som ikke er trøndere, og uansett er det jo umulig å skrive trøndersk helt nøyaktig akkurat slik som ordene uttales med vanlige bokstaver. Det er jo egentlig bare en fordel.
Sterk 3'er.
Karakter:
Lest:
11. juni 2007
29. september 2008
Neste bok:
Ildprøven
