Et mørkt hjerte
Livsarven 27, Ann-Christin Gjersøe
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-33552-6
254 sider
Skogbrannen herjer for fullt i skogene rundt Gimle, og mennene i bygda kjemper en febrilsk kamp mot flammene. Men både vesle Elisabeth og Abelone er savnet. Sammen med Marie våger Blanche seg opp i åsen for å lete ...
Samme natt, i Port Saïd, blir Ellen vekket av sin bitre rivalinne, pasjaens yndling. Hva vil kvinnen? Ellen frykter det verste ...
Anders klarte ikke å puste da han gikk bort til den livløse kvinnen bak treet. Han la hånden på den kalde skulderen hennes og vred henne forsiktig rundt. Han skvatt ikke da han så det blekhvite ansiktet hennes og de grå leppene. Han hadde visst at det var henne i det øyeblikket han så henne ligge der. Abelone. Det var Abelone.
Flere befinner seg i branninfernoet, og mange liv kan gå tapt... Forfatteren holder på spenningen med brannen gjennom flere kapitler. Mange karakterer befinner seg midt i brannområdet, og det er usikkert hvilken vei det vil gå og om alle kan reddes. Spesielt ille ute er Abelone, som da vi forlot henne sist gang befant seg i en svært vrien knipe.
Akkurat som i tidligere bøker berettes deg også om Ellen og de andre i karakterene i Egypt parallellt med handlingen hjemme i Norge. Ellens situasjon er også usikker og frustrerende, og de eksotiske opplevelsene hennes engasjerer i denne boka også. Tenk hvor stor og fryktelig fremmed, og til dels også uoppdaget og gåtefull, verden var på den tiden! Nå kan vi reise nærmest hvor vi vil når vi vil, eller få hele verden "hjem" til oss gjennom TV eller internett. Litt av noen kontraster når man tenker over det...
Forfatteren er flink til å utnytte og skape muligheter til å spille på usikkerhet og å forlede leseren til å tro at noe har skjedd, for så å kanskje oppdage at man har trodd og tenkt helt feil. Spesielt én gang underveis i boka satt jeg og holdt pusten av spenning mens tanken "Nei, hun kan ikke ha skrevet inn det...?! Det går ikke an!" fór gjennom hodet mitt. Og sånt elsker jeg! Ingenting er så artig som å bli tatt ved nesen og bli skikkelig overrasket.
Boka har også noen rolige partier med blant annet ettertanke og gryende framtidshåp, fine pustepauser mellom den andre dramatikken. Blir det for mange kan det fort bli for stillestående, men vekslingen er naturlig og balansert.
Det skal vanskelig gjøres å matche forrige boks avslutning og konflikt-klimaks, sånn sett er denne cliffhangeren litt blekere, men den kan få ett eller flere sørgelige utfall og holde på spenningen videre likevel. Forfatteren har meg fortsatt i sin hule hånd, og jeg føler meg egentlig ikke helt trygg på fortsettelsen selv om det verste generelt sjeldent skjer i slike bokserier. Utrygg - på en god måte!
Karakter:
Lest:
9. januar 2011
Neste bok:
Solregn
Forrige bok:
Menasjeriet
