Falske fruer
Sønnavind 23, Frid Ingulstad
Damm, 2008
ISBN: 978-82-04-15145-2
254 sider
Elise reiser til Ringstad gård med alle barna etter at hun mottatt telegrammet fra sin svigerfar. Der dukker også Signe opp, og det viser seg at hun og Marie igjen er perlevenner. Hun oppfører seg som svigerdatteren på gården, og behandler Elise overlegent. Hun ber Elise reise hjem, og får støtte av svigermoren.
Barnegråt lød i det fjerne, og Elise gikk etter lyden. Det varte ikke lenge før hun fikk se en storgråtende Hugo.
"Hva er det, Hugo?" Straks han fikk øye på henne, skrek han enda høyere. Hun hastet ham i møte, og bøyde seg ned til ham.
"Kjære lille venn, hva er det med deg? Har du slått deg?"
Han ristet på hodet mens kroppen hans rystet av gråt.
"Ikke leke med Bastian. Damen var slem."
Endelig. I denne boka skjer noe som jeg har ventet på i noen bøker nå, og som jeg synes har blitt litt trekt ut. Emanuel dør, og det betyr en ny og annerledes hverdag for Elise og barna. Og ikke minst: Nå er hun endelig fri til å gifte seg med sin tidligere forlovede, Johan. Jeg håper virkelig at forfatteren unner dem lykken nå, at det ikke trekkes ut lengere eller at det kommer hindringer i veien. Slutten kan jo dessverre tyde på det. Men vi får bare smøre oss med tålmodighet og vente og se.
Ellers var boka koselig lesestoff, lett å lese igjennom slik som de andre bøkene i serien har vært. Små, koselige ting som at Anna venter barn skaper leseglede, og nye spørsmål og bekymringer omkring f.eks. tilstanden til Elises mor melder seg. Jeg er glad for forandringene som skjer her, samtidig som at "gammelt grums" fra fortiden irriterer meg litt. Signe har jeg litt opp i halsen nå, men hun skaper utvilsomt engasjement og kommer nok til å lage intriger i bøkene fremover også. Lurer på hvordan det vil gå hvis Elise tar opp kampen om arven etter Emanuel med henne?
Karakter:
Lest:
29. mars 2008
Neste bok:
Like barn leker best
Forrige bok:
Slangen i Paris
