Familiens ære
Kystens datter 10, Kjellaug Steinslett
Schibsted, 2010
ISBN: 978-82-516-4533-1
252 sider
Helgeland, sommeren 1917.
Etter at Amie og Nic var blitt reddet fra den øde Regnbueøya, ville Norman Krüger ha med seg sønnen tilbake til Trondhjem med det samme. Men etter sommeren med Amie var ikke Nic lenger like føyelig, så han nektet å følge farens ordre.
Krüger skjønte at Amie hadde satt mot i sønnen hans, og la henne øyeblikkelig for hat. Men han fryktet Andreas, fosterfaren hennes, og besluttet å hevne seg på familien i Trondhjem i stedet ...
Har man fulgt med serien så langt, så vet man hva man får. Det er den vanlige, halvt godmodige og halvt alvorlige kjeklingen, sammen med et lass av humor, ironi og uhøytidlige rett-på-sak-formuleringer og uttrykk. Nå er jo de fleste karakterene i bøkene nordlendinger, og de er kjent for å være fargerike i språket. Sånn sett er språkdrakten passende, og serien stiller absolutt fremst i rekken når det kommer til akkurat dette. Tidligere har det evige munnhuggeriet føltes litt overdrevent i lengden, men nå var det mest forfriskende og fikk fram smilet flere ganger. Kanskje fordi det tross alt har gått en tid siden jeg leste forrige bok, og fordi andre serier er mer "nøytrale"?
Utenfor soveromsdøren sto Sonja med et pent dekket frokostbrett som hun nesten mistet av forskrekkelse da morens latter strømmet mot henne. Latteren ble avløst av en ordrekke, riktignok engelske ord, men like stygge som norsk bannskap. Krüger ble i utvetydige vendinger kommandert til å gå ut i skogen og pare seg med en geit, det ville si hvis hans manndom var stor og stiv nok til det, noe Susan fant lite sannsynlig. Etterpå kunne han kutte av seg det vemmelige stellet, og hvis han manglet mannsmot til å holde dolken, skulle hun mer enn gjerne være behjelpelig.
Fortidens hemmeligheter lokket siden sist; å finne ut mer om kapteinsfruen og hva som egentlig ble hennes skjebne. Det skjer likevel lite her, og hele saken faller bort etter hvert. Som baksideteksten sladrer har derimot Nic utviklet seg som karakter, og et oppgjør med faren er i emning. Sammen med det peket som blir gjort på hans bekostning var vel dette de beste delene ved boka.
Hovedhandlingen utvikler seg langsomt i denne serien, og det er stort sett dialoger og utbroderinger som utgjør innholdet. Jeg begynte tidlig i serien å glede meg til Amies opphold i Trondheim, og det er først i neste bok det ser ut til å bli realisert. Det er dessuten sjeldent tilstede så stor dramatikk og spenning at det blir neglebiting eller rastløs lesing.
Språket sammen med små artige sprell og innfall er absolutt det beste med Kystens datter. Fantasien her er frodig, og jeg vil tro forfatteren har det veldig artig når hun skriver. Og serien har absolutt særpreg. Men jeg blir for utålmodig i lengden når det gjelder innholdet og framgangen i selve hovedhistorien. Cliffhangeren er heller ikke noe høydepunkt og skaper ikke nysgjerrighet videre.
Kanskje legger jeg bort serien og tar en pause om ikke neste bok frister når den kommer, jeg får se hva jeg bestemmer meg for.
Karakter:
Lest:
28. - 29. september 2010
Neste bok:
Nytt liv
Forrige bok:
På leting
