Fandens firkant
Novemberbarn 9, Yvonne Fjeld
Cappelen Damm, 2009
ISBN: 978-82-02-31921-5
254 sider
"Fandens firkant." Farens hese stemme ga gjenklang i det kalde kjellerrommet. Lensmannen og amtmannen stirret forbauset på prest Jakob, som vaklet bakover og så ut som han skulle falle i uvett når som helst.
Judianna visste ikke sin arme råd. Tankene gikk i spinn. Hun tenkte på Adam, og på hva han hadde gjort. Drev han med djeveldyrkelse?
På kirkegården støter Judianna på gjenferdet av Gal-Marja. Konen forteller at Judianna er med barn, men at det er viktig at hun tier om det. Adam er fengslet, og faren, lensmannen og Carl Schøld drar til Vikøyri for å vitne i rettssaken mot ham. En desperat og fortvilet Judianna får overtalt Bastian til å dra etter. Hun tar med seg den ferdige strikkegenseren til Adam. Det ligger kjærlighet i hver maske, men spørsmålet er om han noensinne vil få kjenne varmen fra den.
I Fandens firkant får gjengangere, overtro, beskyldninger om djeveldyrkelse og mystiske krefter igjen litt mer spillerom, akkurat som tittelen gir et hint om. Jeg er fortsatt en smule utålmodig etter å få lese og vite mer om fortiden og hva det er presten skjuler, men i løpet av boka så gjør jeg meg noen nye tanker rundt dette likevel ut i fra deler av handlingen - selv om ikke noe stort avsløres eller blir tydelig understreket. Bortsett fra det vi får vite om Judianna og søsknenes mor i starten av boka, forsåvidt. Joda, disse gåtene er fortsatt spennende, men nåtidshandlingen underholder fint den også. Som vanlig skifter synsvinkelen mellom Judianna, Johannes og Lukas, og deres vidt forskjellige opplevelser både til lands og til vanns. Variert handling er det i alle fall.
Fortsatt fortelles historien i et behagelig språk som gjør mye for innlevelsen, og mange av de viktigste karakterene fascinerer meg. Om spenningen nå samlet sett er litt lavere enn de første bøkene i mine øyne, så har serien fortsatt den samme "magien" og de stemningene og de levende skildringene som jeg falt for fra bok 1 av.
Avslutningen gjør meg nok en gang utrolig nysgjerrig på fortsettelsen, og jeg elsker slike avslutninger der noe plutselig ser helt umulig ut eller som gir dystre forutanelser - selv om jeg naturligvis håper på det motsatte allikevel og frykter fortsettelsen! Det er en sånn typisk slutt som gjør at jeg kommer til å gruble mye på før bok 10 forhåpentligvis gir noen svar, enten det blir det ene eller det andre. Ventetiden kommer uansett til å falle lang.
Sterk 4'er
Karakter:
Lest:
27. desember 2009
Neste bok:
Korsveier
Forrige bok:
Trollhjort
