Fange i fremmed land I krig og kjærlighet 26, Else Berit Kristiansen |
Cappelen Damm, 2011 | |
Herr Echebrechts kone har tuberkulose. Nå skal hun komme og bo hos Kristin og Jan på setra, slik at Kristin kan pleie henne. Tyske soldater skal sette i stand bryggerhuset, så den syke kan isoleres der. Soldatene slår leir på setra, og deres konstante nærvær går Kristin på nervene. Enda verre blir det når det viser seg at det finnes flere russere i området. De er desperate av sult, og våger seg helt inn på setra for å be om mat ... Russeren satt på huk, halvt gjemt bak brenneslene på den andre siden av gjerdet. Øynene hans var festet på Julia. Han gråt. Kristin tok noen skritt mot ham.
Kristin, Jan, Grete, Iselin og Julia befinner seg fortsatt på setra. Seterlivet består ikke bare av rolige dager, spesielt ikke nå i krigstid, og Fange i fremmed land innledes med en svært nervøs og spent situasjon. Den høyeste dramatikken roer seg litt smått om senn, men den høynes flere ganger senere igjen utover i boka, ved ulike hendelser. Hun våget sjelden å tenke tanken, men hva om det aldri tok slutt? Ville de ha kjempet imot hvis de visste at de skulle leve under tyskernes jernhæl resten av livet? Hun trodde ikke det. Ingen kunne holde ut en tilværelse i konstant frykt over mange år. De ville blitt nødt til å resignere og innrette seg etter lovene som ble trædd nedover hodene på dem. Jan trodde det ville ta slutt. Ivar hadde sagt det samme. Faren også. Selv herr Echebrecht hadde antydet at det bare var et tidsspørsmål før Hitler tapte krigen. Hun måtte tro at de hadde rett. Løftet om en framtid i fred og trygghet var snart det eneste som holdt henne gående.
Fange i fremmed land inneholder flere skjebnesvangre øyeblikk og nervepirrende spenningstopper. Situasjonen med russerne tilspisser seg, og Hjørdis' vanskeligheter i Tyskland vokser også. Alle de tre parallell-historiene som det veksles mellom har et godt driv framover, og holdt på interessen min hele veien. |
| |