Fanget av fortiden
Krusesagaen 8, Ingelill Kruse Jensen
Cappelen Damm, 2009
ISBN: 978-82-02-30250-4
254 sider
Elisabeth sitter i fangekjelleren på Køvenhavns slott sammen med Torunn og de små tvillingene. Anklagene mot henne er hårreisende, men hun får ikke sjansen til å bevise sin uskyld. Ikke så lenge Kirsten Munk får bestemme - hun er beredt til å bruke harde midler for å presse frem en tilståelse ...
I øyekroken så hun at bøddelen gikk bort til ildstedet. Halsen snørte seg av frykt da hun oppdaget det rødglødende jernet i hånden hans. Hadde han tenkt å brennmerke henne? Hun hikstet.
"Frøkenen skal vite at dette jernet ofte blir brukt på fanger som ikke vil tale." Bøddelen viftet truende med jernet foran ansiktet hennes.
"Ikke kom nær meg." gråt hun og ristet vilt på hodet.
En grei og variert bok som har små spenningstopper spredt utover hele boka. Det er også en fin og jevn utvikling i de forskjellige sakene. Noen glimt av og nye avsløringer rundt hvem som skjendet Elisabeth og er far til tvillingene dukker også opp i løpet av boka, og Elisabeths opplever også forandringer i livet sitt. Spesielt en av dem er veldig etterlengtet, og hun får også en veldig overraskende gave av en gammel bekjent...
Er det en liten ting jeg kunne ha klart meg uten, så er det skipsreisene tur/retur Norge. Det er jo naturlig at det har blitt en del av dem ettersom Elisabeth er den avdøde danskekongens datter og det har vært en del handling i Danmark, men selve reisene frem og tilbake er ikke så spennende å lese om. Men det er mye som er koselig å lese om også; herlige Jori, barna som vokser til, følelser som svirrer i luften, livet på Solum og lignende. Og det finnes en del dramatikk her også, spesielt i starten av boka med situasjonen som så ganske fastlåst ut. Den hevngjerrige Kirsten Munk tar mer plass i handlingen og det mystiske brevet får endelig en avklaring, slik som jeg håpet etter forrige bok. Og ikke minstt har vi den røde tråden med mysteriet rundt barnas far og hans onde planer.
Slutten er nok det største høydepunktet i boka, enda så lite gledelig den er. Den gir forhåpninger om at det ser ut som vi nå får lese mer om mannen i kappen, hvilke planer han har og kanskje det bygges opp til en konfrontasjon etterhvert også. Akkurat nå er det nok dette som er den største guleroten for videre lesing.
Karakter:
Lest:
24. juni 2009
Neste bok:
Oppgjørets tid
Forrige bok:
Mørkemakt
