Fanget hjerte
Arvesølv 17, Torill Thorup
Schibsted, 2009
ISBN: 978-82-516-3936-1
252 sider
Mads og Yngvil møtes under driftsfesten, og det varer ikke lenge før de bryter ut i en harmdirrende krangel:
- Anklag ikke meg, Yngvil, for en forbrytelse jeg aldri har begått. Det virket som om anklagen gikk opp for Mads med full tyngde. - Du vet ingenting om å skilles fra foreldrene dine som uvenner, og ... neste gang du ser dem igjen, er de døde.
- Ikke Martin, sa Yngvil prøvende.
- Ikke prøv deg! Du forstår inderlig godt hva jeg mener. Far døde av brannskadene noen dager senere. Vi fikk aldri snakket ut.
Erika sliter med å glemme Aleksander. Enda vanskeligere blir det når han en kveld passer henne opp i skogen. Igjen gir hun seg hen til et sødmefullt, berusende favntak, men utpå høsten viser det seg å ha fått katastrofale følger ...
Yngvil fortsetter å grave i fortiden, men det har vist seg å ikke være helt enkelt, mildt sagt. I Fanget hjerte dukker det opp hindringer som vanlig, selv om den rommer noen små forklaringer innimellom også. Likevel blir jeg bare mer og mer utålmodig etter å få vite sannheten snart istedet for halvkvedede viser og nye krangler og vanskeligheter, nå som det har gått en del tid og bøker. Men interessen har ikke forduftet, og nå må jeg jo uansett følge serien til slutten for å få vite alt, nå som 17 bøker har blitt lest allerede. Jeg krysser fingre og tær for at avslutningen virkelig blir spektakulær siden vi har blitt holdt på pinebenken lenge.
Handlingen dreier seg en del om gården og driften, Yngvil og Haralds forhold og ikke minst noen kapitler om Erika og hennes kjærlighetskvaler. Det store som skjer med henne er ganske innlysende om man ser på baksideteksten, men ut i fra det som skjer her får man forhåpentligvis snart en endelig avklaring på flere ting. Denne biten har jo også trukket ut en del og vært mye frem og tilbake, så nå er jeg mer enn klar for noe nytt. Men boka gikk fort å lese ut, den ble lest fortløpende selv om den ikke var så fryktelig spennende alt i alt.
Avslutningen er også mer uhyggelig enn på lenge; et kaldt gufs fra fortiden som overrasker veldig. Det ser ut som det når blir enda et mysterium som må løses i neste bok, og det er jo ikke så dumt for å skape spenning videre. Det blir nok noen grublerier frem til nummer 18 kommer.
Svak 4'er.
Karakter:
Lest:
22. oktober 2009
Neste bok:
Dødens tjern
Forrige bok:
Sjalusikvaler
