Farlige flammer

Raija 16, Bente Pedersen

Bladkompaniet, 1990
ISBN: 82-509-2352-9
253 sider

Ida hadde den samme trolldommen over seg som Raija hadde hatt. Hun hadde den samme magiske virkningen på menn - og sin fulle hyre med å holde nattefrierne unna.
Ida var 17 somre, og hun ville ikke brenne seg på kjærligheten slik Maja, søsteren hennes, hadde gjort.
Men det var farlige flammer som luet over fjorden i de lyse sommernettene. Det lå noe i luften. Folk kalte det besettelse ...

Sytten år. Sommeren rommet et fossefall av muligheter når en var sytten år og hadde et lyst syn på tilværelsen. For den som hadde fantasiens talløse nøkler til drømmestiene, var ungdommens midtsommer en vidunderlig og uforglemmelig bit av livet.

Jeg liker den vekslingen de siste bøkene har hatt med å følge hver enkelt av Raijas barn, og nå står den yngste av dem i sentrum i deler av boka. Året er 1747, og turen har kommet til Ida, Raijas og Reijos datter. 17 år gammel og vakker og vever som en alv, men ingen har fått fram heftig hjertebank hos henne - ennå...
Det er tid for gjensyn og hjemkomst, og flere får oppleve kilende og hete følelser denne sommmeren mens milebygging og tjærebrenning foregår. Søt romantikk er aldri å forakte, det må jo til i slike serier. Man ønsker jo karakterene alt vel, og det er godt med slike bøker der man kan puste ut litt og bare slappe av og nyte handlingen. Så lenge det varer, i alle fall.

Boka forblir riktignok ikke rolig hele veien ut, dramatikken ligger alltid på lur og kan slå til når minst ventet. Og veien kan være kort fra lykke til ulykke og tilbake igjen. Det viser seg gang på gang, og flere av de siste kapitlene i boka innebærer omveltninger for flere av karakterene. Gamle handlingstråder føyes igjen sammen og det er tilfredsstillende når karakterer, tidligere handling, valg og gjerninger får en ny sammenheng eller mening etter hvert som man følger serien.

Bittersøt er vel et passende ord å oppsummere handlingen med til syvende og sist. Man får lese og kose seg med mye glede og lykke - men det er samtidig mer enn et par dråper malurt i begeret også, som en kontrast og spenningsvekker. Mange følelser og mye engasjement, og det er vel egentlig ikke mer å si enn at boka ble utlest på et blunk. Og at jeg skal unne meg å ta fram neste bok fortløpende og følge med videre inn i det ukjente, selv om jeg har ørten andre uleste bøker som skriker på meg fra bokhylla.

Karakter:


Lest:
22. februar 2011

Neste bok:
Vingeskutt

Forrige bok:
Blodspor over vidda